Tips om hvordan du kan ta vare på en person med demens

Med én person i verden som utvikler demens hvert tredje sekund og anslagsvis 50 millioner eller flere mennesker som lever med sykdommen globalt, er demens et høyst reelt problem. Å få riktig omsorg er avgjørende for å opprettholde en god livskvalitet for dem som har dette problemet. I tillegg påvirker demens ikke bare personen selv, men også omgivelsene. Det kan virke skremmende å navigere i en til tider svært følelsesladet og vanskelig situasjon, men det finnes noen måter å gjøre det enklere på. I det følgende tar vi for oss hvordan du kan ta vare på en person med demens, hvordan du kan gjøre vedkommende lykkeligere og hvordan du selv kan takle situasjonen.

Demens fører til tap av kognitive og atferdsmessige funksjoner

Demens er betegnelsen på tap av både kognitive og atferdsmessige funksjoner, vanligvis hos eldre. Det kan ikke bare påvirke evnen til å huske, resonnere og tenke, men også ting som problemløsningsevne, visuell persepsjon, evnen til å håndtere sitt eget liv og til og med atferd og personlighet på grunn av manglende kontroll over følelser. Selv om det er normalt med en viss grad av nervetap i hjernen når man blir eldre, skjer dette langt raskere og i større grad ved demens.

Vet hva du kan forvente: Endringer i behov og vaner hos personer med demens

Hvis en person har en demenssykdom, vil man kanskje først tro at den bare påvirker evnen til å huske eller lære. Men dette har mer vidtrekkende konsekvenser enn man skulle tro. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan du legge merke til endringer på disse områdene:

Kommunikasjon
hukommelse
atferd
Spisemønstre, hva de liker og misliker
Kontinens eller evne til å kontrollere når de svarer på naturens kall
Søvnvaner

Selv om dette kan være skremmende, er det noe som kan håndteres med bevissthet, øvelse og riktig hjelp. Nedenfor følger noen retningslinjer og tips som kan gjøre det litt enklere for deg og din nærmeste å ta vare på en demenssyk person.

1. Kommuniser tålmodig, langsomt og tydelig

Kommunikasjon – eller mer spesifikt mislykket kommunikasjon – kan være kjernen i problemene for mange omsorgspersoner. Vi har valgt ut noen av de viktigste aspektene du kan fokusere på for å gjøre det enklere for deg og personen med demens:

Vær positiv, hyggelig og respektfull. Vis dette til den andre personen ved å være kjærlig både i tonefall, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og berøring.

Steng av distraksjoner før du snakker med personen. Støy fra omgivelsene, som f.eks. fjernsyn eller gatelyd, kan virke distraherende. Lukk vinduet slik at personen kan høre deg bedre, eller skru ned eller av fjernsynet.

Henvend deg til personen ved navn, slik at du har personens oppmerksomhet før du begynner å snakke.

Snakk langsomt og tydelig, slik at det er lett å gjøre seg forstått. Du bør høres betryggende og beroligende ut for den andre personen. Unngå å heve stemmen eller bli frustrert, det vil bare føre til at kommunikasjonen bryter sammen.

Forenkle spørsmålene dine. Formuler spørsmålene slik at de har enkle ja- eller nei-svar.

Se etter ikke-verbal kommunikasjon hvis du ikke får et verbalt svar. Spør med ord etter behov for å hjelpe.

Bruk selv ikke-verbale signaler for å gi dem subtile signaler når du ser at de strever. Hvis han eller hun for eksempel ikke husker hvor brillene er, kan du nikke forsiktig med haken i riktig retning, berolige ham eller henne med et blikk eller banke diskret på skuffen der brillene ligger.

Hvis du ser at vedkommende blir opprørt eller opphisset, kan du skifte tema eller endre situasjonen. Foreslå for eksempel en alternativ aktivitet, som en spasertur, eller spill musikk de liker.

Bruk humor til din fordel. Demenssykdom fratar ikke en person sine sosiale ferdigheter, så bruk humor for å holde humøret oppe og kanskje til og med få vedkommende til å le og føle seg bedre i øyeblikket.

Unngå å prøve å bevise at de tar feil. Personer med demens blir ofte forvirret over virkeligheten og husker ting som egentlig aldri har skjedd. Unngå å prøve å overbevise dem om at de tar feil. Vær forsiktig selv om du vet at vedkommende husker noe som ikke har skjedd. Fokuser på følelsene de viser (som er reelle), og reager med verbale og fysiske uttrykk for trøst, støtte og beroligelse.

Fokuser på eldre historie, unngå spørsmål om den nære fortiden. På grunn av måten demenssykdommen manifesterer seg på, er personen ofte veldig klar over hva som skjedde for flere tiår siden, selv om han eller hun kanskje ikke husker noe fra forrige uke eller den morgenen. Snakk heller om ting de husker – det kan være minner fra skolen eller universitetet, eller noe de gjorde da de var yngre.

2. Kjenn igjen utløsende faktorer for vanskelig atferd og behold roen

En person med demens kan være utsatt for depresjon, angst, uro, hallusinasjoner, aggresjon og tap av hemninger. Mens angst- og depresjonsproblemer kanskje må håndteres med hjelp fra kvalifisert helsepersonell, kan det hende at du selv må håndtere den andre atferden. Du kan håndtere vanskelig atferd som aggresjon ved å:

Identifisere hva som utløser atferden for å se om den kan løses. Smerte kan ofte være årsaken til den uvanlige atferden.

Beholde roen.

Ikke ta atferden personlig. Den er ikke rettet mot deg, men er bare et uttrykk for følelsene eller forvirringen pasienten opplever. Dette kan være spesielt vanskelig hvis demenssykdommen har gjort dem mistenksomme og de beskylder deg for ting som tyveri, utroskap eller upassende oppførsel.

Unngå krangler og konfrontasjoner.

Aksepter dette som et symptom på sykdommen på samme måte som andre symptomer på sykdom.

3. Hjelp dem med å holde orden – men uten å gjøre alt for dem

En person med demens kan ha behov for hjelp med daglige gjøremål som han eller hun til nå har klart alene. Det kan hjelpe å ha en fast rutine. Men ikke gjør alt for dem – det kan få dem til å føle seg uønskede eller ubrukelige. I stedet kan du få dem til å gjøre ting sammen med deg eller hjelpe til med småjobber i huset. Hvis oppgavene virker uoverkommelige, kan du dele dem opp i enklere trinn. Du kan til og med bruke lapper eller små plakater på viktige steder for å hjelpe dem med å huske hva de skal gjøre eller hvordan de skal gjøre noe.

4. Oppretthold sosiale kontakter – bare 10 minutter om dagen kan hjelpe

Oppfordre folk til å besøke og møte pasienten. Noen ganger kan flauheten eller frykten for at andre skal se at den syke har endret atferd, personlighet og hukommelse, virke avskrekkende når det gjelder å ta imot besøk. Overvinn dette, for disse relasjonene er avgjørende. Oppretthold rutinene, hobbyene og interessene deres så langt det er mulig. Hvis de gikk i kirken hver uke, kan du gå i kirken sammen med dem. Hvis de likte å gå tur i parken hver kveld, bør de fortsette med det, men sammen med noen som kan hjelpe dem hvis de glemmer veien hjem. Oppretthold så mye av det normale som mulig. En studie har vist at dette kan ha stor betydning! Forskerne fant ut at demenspasienter som hadde så lite som 60 minutters samtale hver uke – det vil si i gjennomsnitt 8,5 minutter om dagen – opplevde redusert uro. Dette reduserte også opplevelsen av smerte.

5. Sørg for riktig ernæring

Det er lett for en person med demens å glemme å spise balanserte og næringsrike måltider, noe som kan føre til mangel- og feilernæring, så du må også følge med på kostholdet. På grunn av manglende evne til å uttrykke hva de vil ha, kan det hende at en person med demens ikke er i stand til å si at de er sultne eller be om det de trenger. Sørg for at mat, snacks og drikke er lett tilgjengelig og synlig for dem, slik at de kan forsyne seg selv med det de trenger, uten at de hele tiden må streve med å spørre. Personer med demens kan miste luktesansen, så sterkere smaker og mer krydder kan hjelpe dem med å holde appetitten oppe.

6. Håndtere personlig hygiene og inkontinens

Urinveisinfeksjoner, inkontinens og forstoppelse er bare noen av de problemene eldre må håndtere. Hvis man i tillegg har en tendens til å glemme behovet for å gå på toalettet, eller til og med hvor toalettet faktisk er, får en person med demens enda større problemer. Sett opp en tavle som viser hvor toalettet er, hold døren åpen slik at det er lett å komme til, og sørg for at personen med demens har klær som raskt kan tas av – det hjelper å bruke glidelås i stedet for knapper. Når det gjelder personlig hygiene, kan frykten for å falle eller bli desorientert hindre personen i å vaske seg regelmessig. Noen pasienter kan la en pleier hjelpe til med dette eller være til stede når de bader.

7. Ta en beslutning om fremtidige økonomiske og medisinske planer sammen med pasienten

Det er viktig å få klarhet i hvordan man skal klare seg etter hvert som tiden går og demenssykdommen forverres. Du bør ha klare planer for hvem som skal ta seg av den dementes bank- og økonomiforretninger. Del telefonnummeret ditt med forsyningsselskapet og informer dem om tilstanden til din kjære, slik at strømforsyningen eller oppvarmingen ikke blir avbrutt hvis vedkommende glemmer å betale regningene sine. Gjør også det vanskelige arbeidet med å diskutere hvilke medisinske behandlinger vedkommende ikke ønsker å bli utsatt for, hvis det skulle bli nødvendig en gang i fremtiden. Dette juridiske dokumentet kalles et forhåndsdirektiv og beskriver hvilke helsebeslutninger som kan tas på deres vegne hvis de ikke lenger er i stand til det.

8. Ikke glem å ta vare på deg selv også!

Når du står nær en person med demens, kan du komme til å spørre deg selv «hvorfor meg». Du kan også bli opprørt, sint eller frustrert, og kanskje til og med få dårlig samvittighet fordi du tenker slik. Noen ganger kan du føle at du mister kjærligheten eller hengivenheten du har for personen når disse følelsene tar overhånd. På den andre siden kan du også få dårlig samvittighet for at du tar deg tid til å gjøre noe for deg selv, eller for at du mister besinnelsen eller ikke er snill nok. Ikke klandre deg selv for det. Dette er like vanskelig for deg som for personen du er glad i som har demens. Og du trenger også tid til å slappe av. Noen av disse tingene kan hjelpe:

Organiser deg. Lag en liste, planlegg og prioriter livet ditt slik at du også får tid til deg selv.

Sett deg realistiske mål og oppgaver. Ikke forvent for mye av deg selv.

Ikke sammenlign. Det er lett å gå i fellen og sammenligne seg med andre pårørende eller personer i en lignende situasjon som tilsynelatende gjør en bedre jobb med å håndtere livet og sine nærmeste. For det første kjenner du ikke hele historien – de har kanskje like store problemer som deg, eller de har kanskje mer hjelp. Hver situasjon og hver person er forskjellig, og det samme gjelder opplevelsen av å være pårørende.

Få hjelp hvis de negative følelsene kveler deg. Ta kontroll over følelsene dine og prøv å finne ut hvordan du har det med hjelp fra andre rundt deg, andre i din situasjon eller fagfolk.

Gi deg selv pauser. Selv om det bare er snakk om en dag eller to, bør du prøve å organisere en liten pustepause for deg selv. Hvis det ikke er mulig, kan du undersøke mulighetene for å få hjelp på dagtid fra en profesjonell omsorgstjeneste eller et dagsenter for eldre. Ta deg tid til å gjøre hva som helst – det kan være å se en film, treffe en venninne over en kopp kaffe eller ta en dag på spa. Du har fortjent det, så ikke ha dårlig samvittighet. Bare sørg for at de får den rette støtten og omsorgen i ditt fravær, slik at du slipper å bekymre deg hele tiden i pausen.