Tegn og symptomer på stressfrakturer

Skjelettet og musklene våre er rene trofaste soldater som støtter kroppen vår, beskytter organene våre og tåler all slags bruk og misbruk. Men av og til gir de etter for påkjenningene. Stressfrakturer er en slik skade på skjelettet. Når du utsetter en kroppsdel for gjentatt bruk, slites musklene i området ned og klarer ikke å absorbere støtet. Når musklene gir etter, sender de støtet videre til beinet, som sprekker eller får blåmerker, noe som forårsaker et stressbrudd.

Stressfrakturer er vanlige innen idrett, særlig blant friidrettsutøvere, dansere, gymnaster, basketballspillere og tennisspillere. I tillegg til idrettsutøvere kan også personer med ernæringsmessige mangler eller svake bein bli plaget av stressfrakturer.

Stressfrakturer er vanligere i underekstremitetene

Over 50 prosent av stressfrakturene skjer i underekstremitetene. De er vanlige i beina på foten (metatarsalknoklene) og kan også forekomme i tærne, hælen, ankelen, skinnebeinet og hoften. Stressfrakturer kan også forekomme i overekstremitetene ved gjentatte belastninger. Hvis du for eksempel spiller golf eller tennis, kan armene eller ribbeina være utsatt, mens gymnastikk kan medføre risiko for stressfrakturer i ryggraden. Sammenlignet med brudd i den øvre delen av kroppen er brudd i lårbeinet (femur), ryggraden, noen fotbein og kneskålen ofte mer kompliserte, med større sjanse for dårlig tilheling eller tilbakevendende brudd.

Smerter er det viktigste symptomet på stressfrakturer

Det kan være vanskelig å vite om du har et stressbrudd fordi det ikke er synlig, og ubehag eller smerter kan i utgangspunktet være svært milde. Smerter i det skadde området er imidlertid det vanligste og mest fremtredende symptomet på stressbrudd. Og det kan være et mønster i hvordan smertene utvikler seg og forverres når du har et stressbrudd.

Mild smerte i begynnelsen, avtar med hvile

Til å begynne med kan det være at du bare opplever mindre smerter, og dette skjer gjerne når du er i fysisk aktivitet rundt området. Det kan for eksempel være en gnagende smerte i foten når du løper eller danser. Smertene forsvinner vanligvis helt når du hviler.

Smertene tiltar over tid og oppstår også når du hviler

Over tid begynner smertene å komme litt tidligere for hver gang du utfører en aktivitet. Hvis du for eksempel spiller fotball og har et stressbrudd i føttene, kan det hende at du først får smerter et godt stykke ut i økten eller i slutten av økten. I løpet av flere økter kan smertene begynne i løpet av de første par minuttene av kampen. Selve graden av smerte vil forverres over tid, og området vil nå gjøre vondt selv når du hviler.

«Pinpoint»-smerter og ømhet i bruddområdet

Når du berører den berørte delen av beinet, vil du føle en lokal, punktvis smerte eller ømhet. Dette kan komme i tillegg til den generelle smerten du kjenner i for eksempel hele foten.

Hvis du har et stressbrudd, vil du ha:

Smerter i området du anstrenger deg eller trener
Smerter som avtar når du hviler og kommer tilbake når du gjenopptar aktiviteten.
Smerter som starter litt tidligere for hver gang du belaster kroppsdelen
Smerter som i utgangspunktet er milde, men som forverres over tid, og som oppstår selv når du hviler
Smerter eller ømhet ved berøring av området

Hevelse og rødhet i noen tilfeller

Et stressbrudd trenger ikke alltid å føre til hevelse. I noen tilfeller kan du imidlertid se en mindre hevelse og rødhet der bruddet har oppstått.

Hva kan du gjøre med det?

Behandlingen av et stressbrudd går i hovedsak ut på å gi bruddet tilstrekkelig tid til å gro. Dette kan ta rundt 6 til 8 uker. I løpet av denne tiden må du legge mindre vekt på bruddet og hvile. I noen tilfeller kan det være aktuelt med en skinne eller gips. Kuldepakninger og smertestillende kan hjelpe deg med å håndtere smertene.

Forebyggende tiltak for å forhindre stressfrakturer

Enkle tiltak kan bidra til å forebygge stressbrudd:

Slutt å trene hvis du føler smerte.

Bruk riktige løpesko og annet sportsutstyr.

Når du begynner med en ny fysisk aktivitet, bør du starte sakte og gradvis øke hastigheten og varigheten.

Ha et kosthold med tilstrekkelig D-vitamin og kalsium for å holde skjelettet sterkt.

Varier treningen med aktiviteter med lav intensitet, slik at skjelettet og musklene får tilstrekkelig hvile innimellom.