Stivkrampe: Vanlige og sjeldne årsaker, symptomer og forebygging

Stivkrampe kalles også kjevelås fordi det påvirker nervesystemet og forårsaker smertefulle muskelsammentrekninger, spesielt i kjevemuskulaturen, noe som gjør det vanskelig å bevege kjevene. Stivkrampebakterien er vanlig i miljøet og finnes i jord, støv og gjødsel.

Den finnes i form av sporer som er sovende, men som blir aktive når de kommer inn i kroppen gjennom kutt og sår. Heldigvis forhindrer stivkrampevaksinen at bakterien smitter mennesker, og de få infeksjonene som er rapportert, er blant personer som aldri har blitt vaksinert mot stivkrampe.

Hvordan du kan få stivkrampesmitte

Stivkrampeinfeksjon forårsakes av en bakterie som kalles Clostridium tetani. Selv om denne bakterien er ganske vanlig, kan den bare forårsake en infeksjon hvis den kommer inn i blodomløpet, noe som betyr at den trenger et inngangspunkt for å komme inn i kroppen. Dette kan være hull i huden eller sår.

Noen av de vanligste smittekildene er sår som er forurenset med spytt, skitt eller avføring. Stikkskader forårsaket av en nål eller spiker kan også være en inngangsport for bakteriene. Andre årsaker er brannskader, krasjskader og skader med dødt vev. I sjeldne tilfeller kan en stivkrampeinfeksjon også forårsakes av tanninfeksjoner, insektstikk, kirurgiske inngrep og injeksjoner.

Symptomer på stivkrampe

Når stivkrampebakterien kommer inn i kroppen, er det vanligvis i form av sporer. Når sporene er inne i kroppen, vokser de til bakterier som kan produsere et kraftig giftstoff som kalles tetanospasmin. Dette toksinet påvirker nervesystemet og forårsaker muskelspasmer. Avhengig av hva slags sår det er snakk om, tar det vanligvis mellom 3 og 21 dager før en stivkrampeinfeksjon gir symptomer. Noen av de vanligste symptomene er

• Muskelspasmer, vanligvis i magen.
• Stivhet i kjevemuskulaturen.
• Vanskeligheter med å svelge.
• Smerter og stivhet i kroppen.
• Hodepine, feber, svette, kramper.
• Blodtrykksendringer og rask hjerterytme.

Er stivkrampe dødelig?

Stivkrampe er en alvorlig bakterieinfeksjon og kan være dødelig hvis den ikke behandles. Stivkrampetoksinet kan spre seg i nervesystemet og påvirke muskler som er viktige for å puste. I alvorlige tilfeller kan det føre til at pasienten ikke klarer å puste og må kobles til respirator.

Det finnes ingen laboratorietester som kan bekrefte stivkrampe, men legene kan vanligvis diagnostisere infeksjonen basert på symptomene og pasientens historie. Behandlingen består i å nøytralisere giftstoffene, gi antibiotika og medikamenter for å kontrollere muskelspasmer. Heldigvis er stivkrampe ikke smittsomt og smitter ikke gjennom luften eller ved kontakt med en pasient.

Slik unngår du å få stivkrampe

Vaksinasjon: Det beste forsvaret mot stivkrampesmitte er å vaksinere seg. Hvis du aldri har tatt stivkrampevaksine, bør du snakke med legen din om å ta en med en gang. En annen viktig detalj å huske på er at vaksinen ikke varer livet ut. Selv om du har blitt vaksinert tidligere, anbefales det å ta en oppfriskningsvaksine hvert 10. år for personer i alle aldre.

Førstehjelp: Sårstell er også viktig for å forebygge stivkrampesmitte. Umiddelbar og god sårpleie kan forebygge ikke bare stivkrampe, men også flere andre infeksjoner. Alle kutt- og stikksår, for eksempel forårsaket av en spiker eller nål, må behandles umiddelbart. Selv sår som ikke er infiserte, som blemmer, skrubbsår eller andre rifter i huden, må behandles.

Moderne vitenskap har sørget for at det gjennomsnittlige antallet stivkrampesmittede er minimalt. Men hvis det er lenge siden du har fått stivkrampesprøyte, er du sårbar for en infeksjon. Snakk med legen din om sykehistorien din og om når du sist ble stivkrampevaksinert. Hvis det er på tide med en sprøyte, kan et lite stikk redde deg fra en ganske stygg infeksjon.