Spørsmål psykiaterne stiller for å diagnostisere bipolar lidelse

Mens psykiske lidelser som depresjon og angst er velkjente og relativt godt forstått, er det andre sykdommer som schizofreni og tvangslidelser som ikke får samme oppmerksomhet og er svært misforstått. En av disse sykdommene er bipolar lidelse, som kan være ganske invalidiserende og har en rekke symptomer som påvirker alle aspekter av livet.

Bipolar lidelse består av både depressive episoder som kan være alvorlige, og maniske episoder der en person kan oppføre seg uberegnelig, risikabelt og til og med være euforisk. Disse maniske eller hypomane episodene kan vare alt fra et par uker til et par måneder, og de følges opp av depressive episoder igjen.

Det hender at et stort antall personer som lider av bipolar lidelse, blir feildiagnostisert fordi de søker behandling når de har en depressiv episode, og får diagnosen depresjon i stedet for bipolar lidelse. Men med riktig behandler kan diagnosen stilles ved hjelp av disse spørsmålene.

Forhøyet stemningsleie over flere dager

Det er forskjell på å føle seg bedre enn vanlig etter en depressiv episode og noe mye mer enn det. Personer med bipolar lidelse kan til og med føle seg euforiske, noe som er vanlig under en manisk episode. Spørsmål som «Har du følt deg for god de siste dagene?» eller «Har du følt at humøret ditt har vært oppstemt de siste dagene uten grunn?» kan bli stilt.

Pasienter kan også gå raskt fra å være selvsikre og energiske til å bli urolige og reaktive. Legene må finne ut om en god dag etter en depressiv episode skyldes situasjonsbestemte omstendigheter, f.eks. at pasienten har fått ny jobb, eller om det skyldes en manisk episode, og dette spørsmålet kan hjelpe dem på vei.

Mindre søvn, men også mindre tretthet

«Selv om du sov mindre, merket du at du ikke følte deg utslitt?» Endringer i søvnmønsteret er en viktig faktor som bidrar til mani, og en person sover kanskje bare noen få timer, men føler seg energisk og uthvilt. Disse endringene kan være det første tegnet på at en manisk episode er i emning. Det er derfor viktig å forstå hvordan en person sover, fordi endringene etter hvert bidrar til en betydelig endring i stemningsleiet etter en depressiv episode.

Mange ideer, eller hjernen går på høygir

Spørsmål som «I perioden med godt humør, følte du at du hadde mange ideer og at hjernen din gikk på høygir?» kan være til hjelp. Pasienter med bipolar lidelse synes det er vanskelig å følge med på hvor mange tanker som farer gjennom hodet, og de kan være helt uvitende om hvor mye som skjer i hodet midt i en manisk episode.

I en hypoman episode kan tankene virke mer klare og tydelige enn raske, men det tyder likevel på at det dreier seg om en bipolar lidelse. Uansett bør legen være i stand til å forstå at det skjer en endring i måten pasienten bearbeider eller tenker på, og hvordan dette påvirker hjernen.

Mer snakking

Personer med bipolar lidelse snakker veldig fort og har en tendens til å hoppe fra en idé til en annen veldig ofte. Spørsmål som «Er det vanskelig å følge med på hva de mener å si?» eller «Snakker de som om de snakker i en kilometer i minuttet?» blir stilt til pasientens omsorgspersoner for å få en bedre forståelse av atferden deres. Et annet viktig kjennetegn ved bipolar lidelse er manglende innsikt, noe som betyr at pasienten ikke har noen anelse om at atferden har endret seg og fortsetter som om det er normalt.

Tar flere sjanser

En manisk episode gjør en person mer impulsiv og mer tilbøyelig til å ta sjanser. Legen må forstå om personen bare utagerer, eller om atferden er helt annerledes enn normalt. Spørsmål som «Har du gjort ting som du anser som risikofylte?» stilles både til pasienten og omsorgspersonene. Maniske episoder er mye mer risikofylte enn hypomane episoder, der pasienter kjører bil, bruker penger på uforsvarlig vis og til og med deltar i farlige seksuelle møter. Overdreven atferd som ikke kan kontrolleres, er imidlertid også en del av risikotagningen, for eksempel overdreven shopping.

En økning i hvor positivt du ser på deg selv

En manisk eller hypoman episode er forbundet med en oppstemthet som kan øke selvtilliten, selvfølelsen og optimismen til langt over det normale. En pasient kan for eksempel fortelle behandleren at han eller hun føler at det går bra med jobben, og fordi han eller hun føler seg så bra, har han eller hun lyst til å slutte nå og starte den bedriften han eller hun har planlagt i årevis uten å ha en konkret plan. Man kan også stille spørsmål som «Har du følt deg smartere, mer vellykket eller attraktiv i det siste?».

Familiehistorie

En familiehistorikk kan være til stor hjelp i arbeidet med å diagnostisere bipolar lidelse. Risikoen for å utvikle bipolar lidelse øker betydelig for dem som har nære familiemedlemmer med sykdommen, for eksempel en forelder eller et søsken. Dessuten kan det være en god idé å stille disse spørsmålene til både pasienten og familiemedlemmet, fordi pasienten ofte ikke helt forstår hva som foregår og ikke alltid kan svare fullstendig og sannferdig på spørsmålene.