Robotteknologiens fremtid: Hvordan roboter vil forandre livene våre

Hva tenker du på når du hører ordet «robot»? Ser du for deg en metallisk humanoid i et romskip i en fjern fremtid? Kanskje ser du for deg en dystopisk fremtid der menneskeheten er slavebundet av sine robotherrer. Eller kanskje du tenker på et samlebånd med robotlignende maskiner som setter sammen biler.

Uansett hva du tenker, er én ting sikkert – robotene er kommet for å bli. Heldigvis ser det ut til at robotene i større grad kommer til å utføre repetitive eller farlige oppgaver enn å overta den øverste utøvende makten. La oss ta en titt på robotteknologi, definere og klassifisere begrepet, finne ut hvilken rolle kunstig intelligens spiller på området, robotteknologiens fremtid og hvordan robotteknologi vil endre livene våre.

Hva er robotikk?

Robotikk er ingeniørfaget som omhandler utvikling, design, konstruksjon, drift, anvendelse og bruk av roboter. Hvis vi graver litt dypere, ser vi at roboter defineres som en automatisk betjent maskin som utfører en rekke handlinger på egen hånd og gjør det arbeidet som vanligvis utføres av et menneske.

For øvrig trenger ikke roboter å ligne på mennesker, selv om noen gjør det. Se på bilder av samlebånd i bilindustrien for å få bevis. Roboter som ser menneskelige ut, kalles vanligvis «androider». Selv om robotdesignerne får robotene sine til å se menneskelige ut for at folk skal føle seg tryggere i nærheten av dem, er det ikke alltid tilfellet. Noen mennesker synes at roboter, spesielt de som ligner på mennesker, er skumle.

Ulike typer roboter

Roboter er allsidige maskiner, noe de mange forskjellige formene og funksjonene viser. Her er en liste over noen få typer roboter vi ser i dag:

• Helsevesenet: Roboter i helsevesenet gjør alt fra å assistere ved operasjoner til fysioterapi for å hjelpe folk å gå, til å bevege seg gjennom sykehus og levere viktige forsyninger som medisiner eller sengetøy.
• Husholdning: Du trenger ikke lete lenge for å finne en robot hjemme hos noen. Men nå gjør de mer enn å støvsuge gulv – hjemmebaserte roboter kan klippe plener eller supplere verktøy som Alexa.
• Produksjon: Produksjonsindustrien var først ute med å ta i bruk roboter, som for eksempel samlebåndsmaskinene i bilindustrien som vi nevnte tidligere. Industriroboter håndterer ulike oppgaver som lysbuesveising, materialhåndtering, stålskjæring og matemballasje.
• Logistikk: Alle vil ha nettbestillingene sine levert i tide, om ikke før. Bedrifter bruker derfor roboter til å stable lagerhyller, hente varer og til og med utføre kortdistanseleveranser.
• Utforskning av verdensrommet: Mars-utforskere som Sojourner og Perseverance er roboter. Hubble-teleskopet er klassifisert som en robot, og det samme gjelder romsonder som Voyager og Cassini.
• Militæret: Roboter håndterer farlige oppgaver, og det finnes ikke noe vanskeligere enn moderne krigføring. Derfor har militæret et variert utvalg av roboter som er utstyrt for å løse mange av de mer risikofylte oppgavene i krig. Vi har for eksempel Centaur, en eksplosivdeteksjonsrobot som leter etter miner og veibomber, MUTT, som følger soldatene rundt og bærer med seg utstyret deres, og SAFFiR, som bekjemper branner på marinefartøyer.
• Underholdning: Vi har allerede lekeroboter, robotstatuer og robotrestauranter. Etter hvert som robotene blir mer avanserte, vil underholdningsverdien øke tilsvarende.
• Reise: Selvkjørende kjøretøy.

Fordeler og ulemper med roboter

Som alle dagens innovasjoner har også roboter sine fordeler og ulemper. Her er en oversikt over gode og dårlige sider ved roboter og robotteknologiens fremtid.

Fordeler

• De fungerer i farlige miljøer: Hvorfor risikere menneskeliv når du kan sende en robot inn for å gjøre jobben? Tenk bare på hvor mye bedre det er å ha en robot til å slukke en brann eller jobbe med en atomreaktorkjerne.
• De er kostnadseffektive: Roboter tar ikke sykedager eller kaffepauser, og trenger heller ikke frynsegoder som livsforsikring, betalt avspasering eller helsetilbud.
• De øker produktiviteten: Roboter er skapt for å utføre repetitive oppgaver i det uendelige, noe menneskehjernen ikke er. Industrier bruker roboter til å utføre det kjedelige, overflødige arbeidet, slik at de ansatte kan ta fatt på mer utfordrende oppgaver og til og med lære seg nye ferdigheter.
• De gir bedre kvalitetssikring: Vigilance decrement er en konsentrasjonssvikt som rammer arbeidstakere som utfører de samme oppgavene gjentatte ganger. Når konsentrasjonsnivået synker, øker sannsynligheten for feil, dårlige resultater eller til og med ulykker. Roboter utfører repeterende oppgaver feilfritt uten at ytelsen synker på grunn av kjedsomhet.

Ulemper

• De medfører store oppstartskostnader: Implementering av roboter er en risikabel investering, og det koster mye. Selv om de fleste produsenter etter hvert tjener inn investeringen på lang sikt, er det dyrt på kort sikt. Dette er imidlertid en vanlig hindring i forbindelse med implementering av ny teknologi, som å sette opp et trådløst nettverk eller migrere til nettskyen.
• De kan føre til at arbeidsplasser forsvinner: Ja, noen mennesker har blitt erstattet av roboter i visse situasjoner, for eksempel ved samlebånd. Når næringslivet tar i bruk banebrytende teknologi, er det alltid noen jobber som går tapt. Denne ulempen kan imidlertid overdrives, fordi implementeringen av roboter vanligvis skaper et større behov for mennesker til å støtte teknologien, noe som er den siste ulempen.
• De krever at bedriftene ansetter kvalifisert støttepersonell: Denne ulempen er gode nyheter for potensielle ansatte, men dårlige nyheter for sparsommelige bedrifter. Roboter krever programmerere, operatører og reparatører. Selv om jobbsøkere kan glede seg, kan utsikten til å måtte rekruttere fagfolk (og betale lønn på profesjonelt nivå) være et hinder for å implementere roboter.

Robotikkens fremtid: Hva er nytten av kunstig intelligens innen robotikk?

Kunstig intelligens (AI) øker interaksjonen mellom menneske og robot, samarbeidsmulighetene og kvaliteten. Industrisektoren har allerede co-bots, som er roboter som jobber sammen med mennesker for å utføre testing og montering.

Fremskritt innen kunstig intelligens gjør det mulig for roboter å etterligne menneskelig atferd i større grad, noe som er grunnen til at de ble utviklet. Roboter som oppfører seg og tenker mer som mennesker, kan integreres bedre i arbeidsstokken og gi en effektivitet som ikke kan overgås av menneskelige ansatte.

Robotkonstruktører bruker kunstig intelligens til å gi robotene sine forbedrede egenskaper, for eksempel:

• Datasyn: Roboter kan identifisere og gjenkjenne objekter de møter, skille ut detaljer og lære seg å navigere eller unngå spesifikke gjenstander.
• Manipulering: Kunstig intelligens hjelper robotene med å utvikle finmotorikken som trengs for å gripe tak i gjenstander uten å ødelegge dem.
• Bevegelseskontroll og navigasjon: Roboter trenger ikke lenger mennesker til å veilede dem langs baner og prosessflyter. Kunstig intelligens gjør robotene i stand til å analysere omgivelsene og navigere selv. Denne evnen gjelder også i programvarens virtuelle verden. Kunstig intelligens hjelper robotprogramvareprosesser med å unngå flaskehalser eller prosessavvik.
• Naturlig språkbehandling og persepsjon i den virkelige verden: Kunstig intelligens og maskinlæring hjelper robotene med å forstå omgivelsene, gjenkjenne og identifisere mønstre og forstå data. Disse forbedringene øker robotens autonomi og reduserer avhengigheten av menneskelige agenter.

Litt om robotprogramvare

Programvareroboter er dataprogrammer som utfører oppgaver uten menneskelig inngripen, for eksempel webcrawlere eller chatboter. Disse robotene er helt virtuelle og regnes ikke som ekte roboter, siden de ikke har noen fysiske egenskaper.

Denne teknologien må ikke forveksles med robotprogramvare som lastes inn i en robot og bestemmer programmeringen. Det er imidlertid vanlig å oppleve overlapping mellom de to enhetene, siden programvaren i begge tilfeller hjelper enheten (roboten eller dataprogrammet) med å utføre sine funksjoner uavhengig av menneskelig interaksjon.

Fremtiden for robotikk og roboter

Takket være forbedret sensorteknologi og stadig større fremskritt innen maskinlæring og kunstig intelligens vil roboter gå fra å være rene rutine-maskiner til å bli samarbeidspartnere med kognitive funksjoner. Disse fremskrittene, og andre beslektede områder, er på vei oppover, og robotteknologien vil dra stor nytte av disse fremskrittene.

Vi kan forvente å se et stadig større antall stadig mer sofistikerte roboter på stadig flere områder i livet, i samarbeid med mennesker. I motsetning til dystopiske dommedagsprofeter vil disse forbedrede robotene ikke erstatte arbeidstakere. Bransjer går opp og ned, og noen blir overflødige på grunn av ny teknologi som gir nye muligheter for arbeid og utdanning.

Det er tilfellet med roboter. Kanskje vil det bli færre mennesker som sveiser bilrammer, men det vil bli større behov for dyktige teknikere til å programmere, vedlikeholde og reparere maskinene. I mange tilfeller betyr dette at de ansatte kan få verdifull intern opplæring og kompetanseheving, slik at de får et sett med ferdigheter som kan brukes til robotprogrammering og -vedlikehold, men også på andre områder og i andre bransjer.

Robotikkens fremtid: Hvordan roboter vil forandre verden

Roboter vil øke den økonomiske veksten og produktiviteten og skape nye karrieremuligheter for mange mennesker verden over. Det advares imidlertid fortsatt om at mange arbeidsplasser vil gå tapt.

Men takket være det konstante presisjonsnivået som roboter tilbyr, kan vi se frem til at roboter kan ta seg av flere av de tunge, overflødige manuelle arbeidsoppgavene, gjøre transport mer effektivt, forbedre helsevesenet og frigjøre mennesker til å forbedre seg selv. Men tiden vil selvsagt vise hvordan dette vil slå ut.