Kunstig intelligens versus menneskelig intelligens

Kunstig intelligens har tatt et stort steg fra science fiction-universet og inn i hverdagen. Fordi kunstig intelligens har blitt så utbredt i dagens industrier og i folks dagligliv, har det oppstått en ny debatt mellom de to konkurrerende paradigmene kunstig intelligens og menneskelig intelligens.

Selv om målet med kunstig intelligens er å bygge og skape intelligente systemer som er i stand til å utføre oppgaver som tilsvarer de som utføres av mennesker, kan vi ikke unngå å stille spørsmål ved om kunstig intelligens er tilstrekkelig i seg selv. Denne artikkelen tar for seg et bredt spekter av temaer, blant annet hvordan kunstig intelligens kan påvirke fremtidens arbeidsliv og økonomi, hvordan kunstig intelligens skiller seg fra menneskelig intelligens og hvilke etiske hensyn som må tas.

Hva er kunstig intelligens?

Begrepet kunstig intelligens kan brukes om enhver datamaskin som har egenskaper som ligner på den menneskelige hjerne, inkludert evnen til å tenke kritisk, ta beslutninger og øke produktiviteten. Grunnlaget for kunstig intelligens er menneskelig innsikt som kan bestemmes på en slik måte at maskiner enkelt kan utføre oppgavene, fra de enkleste til de mest kompliserte.

Innsikten som syntetiseres, er et resultat av intellektuell aktivitet, inkludert studier, analyse, logikk og observasjon. Oppgaver som robotikk, kontrollmekanismer, datasyn, planlegging og datautvinning faller inn under begrepet kunstig intelligens.

Hva er menneskelig intelligens?

Menneskelig intelligens er en persons evne til å tenke, forstå, lære, planlegge, løse problemer, kommunisere og tilpasse seg omgivelsene. Det er evnen til å bruke tilgjengelig informasjon og anvende den i ulike situasjoner. Menneskelig intelligens er også knyttet til emosjonell intelligens, som omfatter evnen til å gjenkjenne og uttrykke følelser, forstå andre mennesker og kommunisere effektivt med dem. Menneskelig intelligens er svært komplekst og er fortsatt gjenstand for forskning og studier.

Opprinnelsen til menneskelig intelligens og atferd kan spores tilbake til individets unike kombinasjon av genetikk, oppvekst og eksponering for ulike situasjoner og miljøer. Og det avhenger helt og holdent av individets frihet til å forme omgivelsene ved hjelp av nyervervet informasjon.

Kunstig intelligens vs. menneskelig intelligens

Her følger en sammenligning mellom menneskelig intelligens og kunstig intelligens:

Evolusjon

De kognitive evnene til å tenke, resonnere, evaluere og så videre er innebygd i mennesket fra naturens side.
Norbert Wiener, som fremsatte en hypotese om kritiske mekanismer, har fått æren for å ha gitt et viktig og tidlig bidrag til utviklingen av kunstig intelligens.

Essensen

Formålet med menneskelig intelligens er å kombinere en rekke kognitive aktiviteter for å tilpasse seg nye omstendigheter.
Målet med kunstig intelligens er å skape datamaskiner som er i stand til å oppføre seg som mennesker og utføre oppgaver som mennesker normalt ville gjort.

Funksjonalitet

Mennesker benytter seg av minnet, prosesseringskapasiteten og de kognitive talentene som hjernen gir dem.
Bearbeiding av data og kommandoer er avgjørende for at enheter med kunstig intelligens skal fungere.

Driftstempo

Når det gjelder hastighet, kan mennesker ikke måle seg med kunstig intelligens eller roboter.
Datamaskiner har evnen til å behandle langt mer informasjon i et høyere tempo enn mennesker. Mens et menneske kan løse en matematisk oppgave på fem minutter, er kunstig intelligens i stand til å løse ti oppgaver på ett minutt.

Læringsevne

Grunnlaget for menneskets intellekt tilegnes via læring gjennom en rekke erfaringer og situasjoner.
Roboter er ikke i stand til å tenke abstrakt eller trekke konklusjoner basert på tidligere erfaringer. De er bare i stand til å tilegne seg kunnskap gjennom eksponering for materiale og jevnlig øvelse, selv om de aldri vil kunne skape en kognitiv prosess som er unik for mennesker.

Å gjøre valg

Det er mulig at subjektive faktorer som ikke bare er basert på tall, kan påvirke beslutningene mennesker tar.
Kunstig intelligens er svært objektiv når det gjelder å ta beslutninger, fordi den evaluerer basert på alle fakta den har tilegnet seg.

Perfeksjon

Når det gjelder menneskelig innsikt, er det nesten alltid en mulighet for «menneskelige feil», noe som betyr at noen nyanser kan bli oversett på et eller annet tidspunkt.
Det faktum at kunstig intelligens bygger på en samling retningslinjer som kan oppdateres, gjør det mulig å levere nøyaktige resultater med jevne mellomrom.

Justeringer

Mennesket er i stand til å justere perspektivene sine i takt med at omgivelsene endrer seg. På grunn av dette er mennesker i stand til å huske informasjon og utmerke seg i en rekke aktiviteter.
Det tar mye lengre tid for kunstig intelligens å tilpasse seg unødvendige endringer.

Fleksibilitet

Evnen til å utøve sunn dømmekraft er avgjørende for multitasking, noe som kommer til uttrykk når man sjonglerer med flere oppgaver samtidig.
På samme måte som et rammeverk kan lære seg én oppgave om gangen, er kunstig intelligens bare i stand til å utføre en brøkdel av oppgavene samtidig.

Sosial tilknytning

Mennesker er overlegne andre dyr når det gjelder evnen til å assimilere teoretiske fakta, graden av selvbevissthet og følsomheten for andres følelser. Dette skyldes at mennesker er sosiale vesener.
Kunstig intelligens har ennå ikke mestret evnen til å fange opp sosiale og entusiastiske indikatorer.

Operativitet

Kan beskrives som oppfinnsom eller kreativ.
Den forbedrer systemets generelle ytelse. Det er umulig å være kreativ eller oppfinnsom, siden roboter ikke kan tenke på samme måte som mennesker.

Hvilke hjerneceller kan justeres for å lære raskere?

Nyere forskning viser at endring av de elektriske egenskapene til visse celler i simuleringer av nevrale kretser førte til at nettverkene tilegnet seg ny informasjon raskere enn i simuleringer med identiske celler. Forskerne oppdaget også at det var nødvendig med et mindre antall modifiserte celler for at nettverkene skulle oppnå de samme resultatene, og at metoden krevde mindre ressurser enn modeller med identiske celler.

Disse resultatene kaster ikke bare lys over hvordan menneskelige hjerner utmerker seg når det gjelder læring, men kan også hjelpe oss med å utvikle mer avanserte systemer for kunstig intelligens, for eksempel programvare for tale- og ansiktsgjenkjenning for digitale assistenter og autonome navigasjonssystemer for kjøretøy.

Forskerne fokuserte på å justere «tidskonstanten», det vil si hvor raskt en celle tar en beslutning om sin egen skjebne basert på hva de andre cellene gjør. Noen celler tar avgjørelser raskt, mens andre bruker lengre tid på å reagere og baserer sine valg på handlingene til celler i nærheten.

Hvordan vil fremtiden for mennesker vs. kunstig intelligens se ut?

Kapasiteten til kunstig intelligens utvides stadig. Det tar lang tid å utvikle systemer med kunstig intelligens, noe som ikke kan skje uten menneskelig inngripen. Alle former for kunstig intelligens, inkludert selvkjørende kjøretøy og robotikk, samt mer komplekse teknologier som datasyn og naturlig språkbehandling, er avhengige av menneskelig intellekt.

Hvordan kunstig intelligens påvirker fremtidens jobber

Automatisering av oppgaver

Den mest merkbare effekten av kunstig intelligens er digitaliseringen og automatiseringen av tidligere manuelle prosesser i en rekke bransjer. Disse oppgavene, som tidligere ble utført manuelt, utføres nå digitalt. I dag blir oppgaver eller yrker som innebærer en viss grad av repetisjon eller bruk og tolkning av store datamengder, kommunisert til og administrert av en datamaskin, og i visse tilfeller er det ikke nødvendig med menneskelig inngripen for å utføre disse oppgavene eller jobbene.

Nye muligheter

Kunstig intelligens skaper nye muligheter for arbeidsstyrken ved å automatisere tidligere menneskeintensive oppgaver. Den raske teknologiske utviklingen har resultert i nye studie- og arbeidsfelt, som for eksempel digital ingeniørkunst. Selv om tradisjonelle manuelle arbeidsoppgaver kan forsvinne, vil det derfor oppstå nye muligheter og karrierer.

Modell for økonomisk vekst

Når kunstig intelligens brukes på en god måte, og ikke bare for framskrittets skyld, har den potensial til å øke produktiviteten og samarbeidet i en bedrift ved å åpne for nye vekstmuligheter. Det kan føre til økt etterspørsel etter varer og tjenester, og dermed til en økonomisk vekstmodell som sprer velstand og hever levestandarden.

Arbeidets rolle

I den kunstige intelligensens tidsalder er det mye viktigere å anerkjenne arbeidets potensial utover det å opprettholde levestandarden. Det gir en forståelse av menneskets grunnleggende behov for involvering, samskaping, engasjement og en følelse av å være nødvendig, og bør derfor ikke overses. Iblant kan til og med dagligdagse arbeidsoppgaver være meningsfylte og fordelaktige, og hvis oppgaven fjernes eller automatiseres, bør den erstattes med noe som gir en tilsvarende mulighet for menneskelig utfoldelse.

Økt kreativitet og innovasjon

Eksperter får nå mer tid til å fokusere på analyser, nye og originale løsninger og andre oppgaver som ligger innenfor det menneskelige intellektet, mens robotikk, kunstig intelligens og industriell automatisering tar seg av noen av de dagligdagse og fysiske oppgavene som tidligere ble utført av mennesker.

Vil kunstig intelligens erstatte mennesker?

Selv om kunstig intelligens har potensial til å automatisere spesifikke oppgaver og jobber, vil den sannsynligvis erstatte mennesker på noen områder. Kunstig intelligens er best egnet til å håndtere repetitive, datadrevne oppgaver og til å ta datadrevne beslutninger. Menneskelige ferdigheter som kreativitet, kritisk tenkning, emosjonell intelligens og kompleks problemløsning må imidlertid fortsatt være mer verdifulle og enklere å kopiere med kunstig intelligens.

Fremtiden for kunstig intelligens vil sannsynligvis innebære et samarbeid mellom mennesker og maskiner, der kunstig intelligens supplerer menneskelige evner og gjør det mulig for mennesker å fokusere på oppgaver på høyere nivå som krever menneskelig oppfinnsomhet og ekspertise. Det er viktig å se på kunstig intelligens som et verktøy som kan øke produktiviteten og åpne for nye muligheter, og ikke som en fullstendig erstatning for menneskelig innsats.