Hvordan panikkanfall oppstår og hvilke symptomer de gir

Sommerfugler i magen før et intervju, hjertebank og klamme hender før en eksamen eller en viktig presentasjon – vi vet alle hvordan frykt og angst føles. Og det er helt normalt å ha det slik. Disse fysiologiske endringene er en del av kroppens kamp- eller fluktrespons og hjelper oss med å reagere på en fare, trussel eller utfordrende situasjon. Et panikkanfall er imidlertid noe helt annet.

Under et panikkanfall oversvømmes du av en overveldende bølge av frykt som er invalidiserende og lammende i sin intensitet. Et annet kjennetegn ved et panikkanfall er at det kan komme uventet, helt ut av det blå. Og det er ikke sikkert at det er noen åpenbar grunn til anfallet – det kan til og med komme mens du sover. Noen mennesker utvikler en tilstand som kalles panikklidelse, der de ofte opplever panikkanfall. Her er noen tegn som kan tyde på at du er i ferd med å få et panikkanfall.

Hvordan føles et panikkanfall?

Panikkanfall oppstår vanligvis plutselig, uten forvarsel, og graden av frykt du opplever står ikke i forhold til situasjonen du befinner deg i. Symptomene på et anfall kulminerer vanligvis i løpet av 10 minutter, og anfallet er som regel over i løpet av 20-30 minutter. Noen ganger kan du imidlertid få gjentatte anfall, og dette kan vare en stund.

Her er noen tegn som tyder på et panikkanfall:

• Du kan føle deg lammet av redsel.
• Du kan få frysninger, hetetokter eller begynne å svette.
• Du kan bli kortpustet eller hyperventilere.
• Det kan føles som om hjertet slår fort.
• Du kan oppleve smerter eller ubehag i brystet.
• Du kan føle deg løsrevet fra omgivelsene eller uvirkelig.
• Du kan føle deg kvalm eller få vondt i magen.
• Du kan oppleve at du skjelver eller skjelver.
• Det kan føles som om du blir kvalt.
• Du kan føle deg ør, svimmel eller besvime.
• Du kan få en prikkende følelse i fingrene eller tærne eller føle at de blir numne.
• Det kan føles som om du dør, blir gal eller mister kontrollen.

Hvordan vet du om du har panikkangst?

Visste du at omtrent 1 av 75 personer lider av panikkangst? Hvis du ofte opplever uventede panikkanfall som ikke er knyttet til en spesifikk situasjon, og stadig bekymrer deg for å få panikkanfall, kan du ha fått diagnosen panikklidelse. Dette er helt ulikt en fobi, der du får panikkanfall når du står overfor en spesifikk ting eller situasjon som utløser frykt. Personer med panikklidelse endrer også atferd på grunn av panikkanfallene, for eksempel ved at de unngår steder der de tidligere har hatt anfall.

Panikklidelse og agorafobiske symptomer

Agorafobi, en tilstand der man er redd for å oppholde seg på et sted der det er vanskelig å flykte eller få hjelp hvis noe går galt, er forbundet med panikklidelse. Eksperter mener at frykten for å få et panikkanfall på et sted der det ikke er mulig å rømme eller få hjelp, kan føre til at du begynner å unngå steder med mange mennesker, som idrettsarenaer eller kjøpesentre. I alvorlige tilfeller kan det hende at du bare føler deg trygg hjemme.

Medisinske tilstander med symptomer som ligner på panikkanfall

Visse medisinske tilstander som hjertesykdom, pusteforstyrrelser og skjoldbruskkjertelproblemer kan forårsake mange av symptomene man ser ved panikkanfall. For eksempel er pustevansker, hjertebank og smerter i brystet vanlige tegn på hjerteinfarkt. Faktisk kan det ofte virke som om du har et hjerteinfarkt når du får et panikkanfall.

For å være på den sikre siden bør du kontakte legen din for å utelukke muligheten for andre medisinske tilstander hvis du opplever symptomene nevnt ovenfor. Disse inkluderer blant annet

• Mitralklaffprolaps, en tilstand der en klaff i hjertet ikke fungerer som den skal.
• Lidelser som posturalt ortostatisk takykardisyndrom og paroksysmal atriell takykardi, som innebærer unormal hjerterytme.
• Overaktiv skjoldbruskkjertel (hypertyreose).
• Lavt blodsukker (hypoglykemi).
• Anemi.
• Diabetes.
• En svulst i binyrene.
• Abstinens fra et medikament.

Når bør du søke hjelp

Oppsøk en fastlege hvis du har opplevd symptomer på panikkangst.

Legen vil be deg om å beskrive symptomene, hvor ofte du får dem og hvor lenge du har hatt dem.

Legen kan også foreta en fysisk undersøkelse for å utelukke andre tilstander som kan forårsake symptomene.

Noen ganger kan det være vanskelig å snakke om følelser og privatliv, men prøv å ikke føle deg engstelig eller flau.

Du kan få diagnosen panikklidelse hvis du har regelmessige og uventede panikkanfall etterfulgt av minst en måned med kontinuerlig bekymring eller engstelse for nye anfall.