Hvordan du gjenkjenner veggedyr og hva som får dem til å dukke opp
Veggedyr kan leve nesten hvor som helst og er lette å flytte på, så det er viktig å sørge for at du ikke tar dem med deg hjem. Kjenn tegnene på veggedyr, og vær på vakt hvis du tror du har et angrep. Det er best å involvere en fagperson hvis hjemmet ditt er angrepet. Hvis du tror du har en allergisk reaksjon på bittene, bør du kontakte legen din.
Veggedyr kan forflytte seg fra ett sted til et annet ved å forflytte seg på gjenstander som klær, bagasje, møbler, esker og sengetøy.
Veggedyr kan lett forflytte seg mellom etasjer og rom på hoteller og i leilighetsbygg.
Veggedyr bryr seg ikke om omgivelsene er rene eller skitne. Alt de trenger, er en varm vert og mange gjemmesteder.
Hva er veggedyr, og hvordan ser de ut?
Veggedyr er flate, bittesmå, ovale insekter som er lette å skjule for oss om dagen når de er inaktive. De vanligste gjemmestedene er i sømmene på madrasser, tepper, sofagrupper og inne i sengebunner.
Siden de er så små og har en irriterende forkjærlighet for å gjemme seg i kriker og kroker i hjemmet, er det svært vanskelig å bekjempe et veggedyrangrep. Bare én frisk, blodfylt, fruktbar veggedyrhunn i en en- eller flerfamiliebolig er et enormt angrep som bare venter på å skje. En veggedyrhunn kan produsere mellom 200 og 500 friske egg i løpet av sin levetid og kan legge 2-5 egg hver dag. Sannsynligheten for et veggedyrangrep er derfor svært høy, med mindre man tilkaller skadedyrbekjempere for å utrydde dem.
Hva får dem til å bli veggedyr?
Veggedyr er reisende. Det er ikke vanskelig for dem å haike fra et sted til et annet. Det er imidlertid noen steder som krever at du er ekstra på vakt for disse insektene.
Hvis du overnatter på et hotell, motell eller feriested, uansett hvor pent og ryddig stedet ser ut, bør du sørge for å inspisere det grundig for veggedyr. Slike steder ligger vanligvis øverst på listen over sannsynlige steder der du kan finne veggedyr.
Hvis du reiser kollektivt, bør du være på utkikk etter veggedyrene og de tegnene de etterlater seg.
Hvis du har gjester på besøk, kan de uten å vite det ta med seg veggedyr. En god forholdsregel er å vaske alt sengetøyet deres så varmt som mulig umiddelbart etter at de har reist.
Når barna dine besøker venner for å leke, kan de ta med seg veggedyr hjem. Det er lurt å undersøke alle gjenstander som tas med hjem, inkludert vesker og sko, spesielt rundt sømmene.
Veggedyr kan også følge med deg hjem fra jobb. Hvis du er klar over hvordan veggedyrbitt ser ut, kan du oppdage trusselen allerede før du tar den med hjem, og dermed forhindre et angrep.
Symptomer og tegn på veggedyr
Hvis du synes soverommet ditt lukter som en uren garderobe, er det sannsynligvis på tide med en veggedyrinspeksjon.
Røde, kløende bitt – Ofte legger man ikke merke til veggedyrene før de begynner å bite og sette spor. Flate, røde sår eller hevelser i små klynger eller sikksakklinjer er et viktig tegn på veggdyr. Disse bittene kan forårsake irritasjon, og hvis man klør på dem, kan det føre til blødninger og infeksjoner.
Bitt på armer, nakke og skuldre – Veggedyr har en tendens til å livnære seg på eksponert hud som du vanligvis lar ligge utildekket når du sover. Sidene av ansiktet, nakken, armene og skuldrene er de første stedene du får veggedyrbitt. Dette er det viktigste punktet for å skille veggedyr fra lopper, som har en tendens til å bite rundt anklene og leggene.
En søtlig, muggen lukt – Pust dypt inn. Hvis du legger merke til en søtlig, muggen lukt rundt sengen eller i soveområdet, kan det være et tegn på et kraftig angrep av veggedyr. Veggedyr produserer kjemikalier kalt feromoner som hjelper dem med å kommunisere, men det er ikke alltid alle som legger merke til lukten.
Små blodflekker – Undersøk tepper, laken og overmadrasser, og ta deretter en grundig sjekk av madrassen. Hvis du oppdager blodflekker, spesielt i nærheten av sømmene, kan det være et veggedyrangrep. Se også etter blodflekker på polstrede møbler som sofaer og sengegavler.
Eksoskjelett – Veggedyr har et ytre skall som de kaster av seg og etterlater seg. Når veggedyrene skifter skall (også kalt ecdyse), etterlater de seg disse sporene. Neste gang du ser små skalllignende rester på madrassen, lakenet eller under putene, vet du at du har funnet et veggedyrangrep.
Små, svarte flekker – Hvis du ser små, svarte flekker på madrassen, lakenet eller sofaen, er det stor sannsynlighet for at det er ekskrementer fra veggedyr.
Egg – Etter paringen begynner veggedyrhunnene å legge hvite, ovale egg i sprekker og sprekker. Disse er svært små, ettersom et veggedyr bare er på størrelse med et eplefrø, så det kan være vanskelig å oppdage veggedyregg.
Slik behandler du veggedyrbitt
Oppsøk en hudlege
Ved alvorlige veggedyrbitt, der huden begynner å få blemmer, hudinfeksjon (der bittene føles ømme og begynner å væskes ut som puss) eller en allergisk hudreaksjon (som rød og hoven hud), anbefales det å oppsøke hudlege.
Hudlegen kan foreskrive en av følgende behandlinger for å kurere veggedyrbitt.
Allergisk reaksjon – Noen mennesker kan trenge en antihistamininjeksjon, et kortikosteroid eller adrenalin for å kurere en alvorlig allergisk reaksjon.
Infeksjon – Infeksjoner kan kreve antibiotikabehandling. Hvis infeksjonen er svært mild, kan hudlegen foreslå et antiseptisk middel som kan kjøpes uten resept.
Kløe – En reseptbelagt antihistaminpille eller -væske kan hjelpe deg med å lindre den konstante kløen. Du kan også bruke et kortikosteroid for å redusere hevelsen.
Behandling hjemme
Hvis du ikke har noen tegn på en alvorlig reaksjon, kan du ofte behandle veggedyrbitt hjemme ved hjelp av følgende trinn.
- Vask bittområdet med såpe og vann. Dette vil hindre at hudinfeksjonen sprer seg og bidra til å redusere kløen.
- Hvis bittene fortsetter å klø, kan du smøre et antihistamin eller en kortikosteroidkrem på det berørte området. En svakere form av denne medisinen kan kjøpes på apoteket uten resept, mens sterkere kortikosteroider krever resept.
- Unngå i størst mulig grad å klø på det berørte området. Du kan bruke kjølige omslag, havregrynsbad eller en pasta laget av natron og vann for å lindre kløen.