Hva som forårsaker panikkanfall og hvordan de kan behandles

Et panikkanfall kan gjøre deg overveldet av angst eller frykt. Anfallet kan komme plutselig, og du kan skjelve og svette av redsel. Du kan også få smerter i brystet og få problemer med å puste. Det anslås at millioner av voksne lider av panikkangst, noe som innebærer at de regelmessig får panikkanfall, vanligvis uten noen åpenbar grunn. Tilstanden utvikler seg vanligvis i tidlig voksen alder, og kvinner har større sjanse for å få panikkangst enn menn.

Barn og tenåringer kan også få panikkanfall. Panikkanfall hos barn kan føre til gråt, skrik og hyperventilering. Denne tilstanden er imidlertid vanligere hos tenåringer. Faktisk anslår man at 2,3 % av 13- til 18-åringer har opplevd panikkangst.

La oss ta en titt på hvilke faktorer som kan føre til panikkangst og hvordan du kan håndtere denne tilstanden.

Hva forårsaker panikkanfall?

Noen mennesker får panikkanfall når de står overfor et objekt eller en situasjon som de frykter urealistisk (en fobi). Man kan utvikle fobier for mange forskjellige ting, for eksempel edderkopper eller tannlegebesøk. Andre får panikkanfall regelmessig uten noen åpenbar grunn. Dette kalles spesifikt panikklidelse. Vi kjenner ennå ikke de eksakte årsakene til panikkangst, men en kombinasjon av psykologiske og fysiske faktorer har blitt antydet.

Traumatiske livshendelser

Traumatiske hendelser, som tap av et familiemedlem, kan noen ganger utløse angst eller panikk. Disse følelsene kan oppstå umiddelbart etter hendelsen eller dukke opp flere år senere.

Ubalanse i nevrotransmittere

Nevrotransmittere er kjemiske budbringere som overfører informasjon gjennom kroppen og hjernen. Ifølge eksperter kan en ubalanse i disse kjemikaliene øke risikoen for å utvikle panikklidelse.

Genetikk

Du kan ha økt risiko for å utvikle panikklidelse hvis et nært familiemedlem har det. Derfor kan ditt genetiske materiale spille en rolle i forekomsten av denne tilstanden.

Følsomhet for karbondioksid

Det har blitt observert at det å puste inn høye nivåer av karbondioksid kan utløse panikkanfall. Ifølge noen eksperter er panikklidelse forbundet med en sterkere følsomhet for karbondioksid.

Engasjere seg i katastrofetanker

Ifølge en teori kan det å tenke katastrofetanker, det vil si å forestille seg det verst tenkelige utfallet, spille en rolle i et panikkanfall. Det antas at en katastrofetolkning av mindre fysiske fornemmelser kan utløse en reaksjon i nervesystemet og føre til et panikkanfall.

Kan man få panikkanfall i søvne?

Panikkanfall kan også oppstå mens du sover, slik at du våkner av det. Dette fenomenet kalles nattlige panikkanfall. Det skjer hvis hjernen din er ekstra våken på grunn av angst og oppfatter små kroppslige forandringer som tegn på fare. Panikkanfall om natten kan være spesielt skremmende, og du kan føle deg forvirret og hjelpeløs når det skjer.

Forskning viser at personer som opplever panikkanfall i søvne, har flere symptomer på panikk i luftveiene, for eksempel pustevansker. Eksperter mener også at tilstander som søvnrelatert gastroøsofageal reflukssykdom (som forårsaker halsbrann, noe som fører til en refleksiv økning i respirasjonen der du trekker pusten kort), obstruktiv søvnapné (der du har problemer med å puste under søvn) og søvnrelaterte laryngospasmer (der stemmebåndene blokkerer luftveiene og gjør det vanskelig for deg å puste) er knyttet til nattlige panikkanfall.

Hvordan behandler man panikkangst?

Legen din kan anbefale medisinering, psykoterapi eller en kombinasjon av begge deler for å behandle panikkangst. Når det gjelder barn og unge, kan det hende at legen din vil anbefale psykoterapi, ettersom visse medisiner som brukes til å behandle denne tilstanden, kanskje ikke er egnet for dem.

La oss ta en titt på noen terapeutiske tilnærminger som kan være nyttige hvis du har denne tilstanden.

Gå for kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi (CBT) regnes som den mest effektive behandlingen av panikkanfall. Denne terapien fokuserer på tankemønstre eller atferd som utløser eller opprettholder panikkanfall, og tar sikte på å endre dem. Den hjelper deg til å se mer realistisk på frykten din.

En populær teknikk som brukes i kognitiv atferdsterapi ved panikkangst er eksponeringsterapi. Her utsetter terapeuten deg for fysiske følelser av panikk i et trygt rom. Gjennom opplevelsen av å stå overfor en skremmende situasjon innser du at situasjonen ikke er skadelig, og at du kan kontrollere følelsene dine og takle den på en sunn måte. Terapeuten kan for eksempel be deg om å hyperventilere, holde pusten eller riste på hodet fra side til side, noe som utløser kroppslige følelser som ligner dem du opplever under et panikkanfall. For hver gang du blir eksponert, reduseres frykten for disse følelsene, og du får mer kontroll over panikkfølelsen. Eksponeringsterapi er også nyttig for personer med fobier.

Prøv øyebevegelses-desensitivisering og reprosesseringsterapi

Ifølge forskning kan EMDR-terapi (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) redusere hyppigheten av panikkanfall. Det reduserer også frykten for de fysiske følelsene som vanligvis oppstår under et anfall hos personer med panikklidelse.

I denne psykoterapitilnærmingen ber terapeuten deg om å holde minnet om en angstutløsende stimulus i tankene mens du følger bevegelsen av terapeutens finger fra den ene siden til den andre med øynene. Denne laterale øyebevegelsen har vist seg å føre til endrede følelser eller tanker. Andre former for alternerende bilateral stimulering, som lydstimulering eller fysiske berøringer, kan også brukes.

Vi vet ikke nøyaktig hvordan dette fungerer. Men eksperter har antydet at faktorer som avslapning, distraksjon, synkronisering av de to hjernehalvdelene og simulering av øyebevegelser under REM-søvn (rapid eye movement sleep) kan spille inn.

Gå i kunstterapi

Kunstterapi kombinerer psykologiske teknikker med kreative prosesser som tegning, maling og skulptur for å forbedre den mentale helsen. Siden bilder spiller en rolle ved angstlidelser, kan kunstterapi brukt sammen med kognitiv atferdsterapi være en nyttig behandling. En studie viste for eksempel at en pasient som led av panikklidelse med agorafobi (frykt for å bli fanget på et sted uten fluktmuligheter eller tilgang til hjelp) og unngikk å ta med venner på biltur på grunn av frykten for å få et panikkanfall, var i stand til å vurdere sannsynligheten for at frykten skulle inntreffe da hun tegnet en tegning av bilturen. Tegneprosessen fungerte som imaginær desensibilisering, som innebærer at man visualiserer det man er redd for, mens man er avslappet. Det gjorde henne også mer begeistret for de positive sidene ved bilturen.

Utøve yoga

Yoga er et eldgammelt, holistisk system for kropp og sinn som stammer fra India. Det omfatter teknikker som kontrollert pust (pranayama), fysiske stillinger (asana), dyp avspenning (yoganidra) og meditasjon (dhyana). Ifølge en studie viste personer med panikklidelse en betydelig reduksjon i angstnivå, panikkrelaterte kroppsopplevelser og panikkrelaterte forestillinger når de praktiserte yoga. Det er verdt å merke seg at disse fordelene var enda større når yoga ble kombinert med kognitiv atferdsterapi.

Bli med i en støttegruppe

Det kan være nyttig å bli med i en støttegruppe hvis du får panikkanfall. Å treffe andre som opplever det samme som deg, gir deg trygghet om at du ikke er alene. Andres erfaringer kan også gi deg nyttig informasjon om hvordan du kan håndtere tilstanden din.

Øv deg på selvhjelpsteknikker

Her er noen ting du kan gjøre selv for å håndtere panikkanfall:

Lær mer om panikkangst

Å finne ut mer om panikk og angst kan i seg selv hjelpe deg med å håndtere det bedre. Du vil forstå at du ikke er i ferd med å bli gal, og at de skremmende tankene og følelsene du opplever under et anfall bare er forbigående og vil gå over. Selv om kroppen reagerer forskjellig på stress og angst, er det noen symptomer som skjelving, kvalme, brystsmerter og rask puls som de fleste opplever. Det er også vanlig å svette og skjelve.

Lær deg å kontrollere pusten

Hyperventilering kan gi følelser som svimmelhet og forverre panikkfølelsen. Å lære seg å puste dypt og sakte er en viktig mestringsteknikk som kan være til stor hjelp i slike situasjoner. Ved å aktivere det parasympatiske nervesystemet og samtidig øke blod- og oksygentilførselen til hjernen, kan dype pusteøvelser bidra til å roe deg ned umiddelbart.

Konfronter frykten

Når du får et panikkanfall, bør du forsøke å identifisere frykten som ligger til grunn for anfallet og utfordre den. Dette kan du gjøre ved å forsikre deg selv om at frykten ikke er reell, og at den vil gå over om en stund.

Visualiser og fokuser

Mange negative tanker kan dukke opp under et panikkanfall. I stedet for å la dem ta overhånd, kan du visualisere en situasjon eller et sted som får deg til å føle deg avslappet, og fokusere på det. Du kan også fokusere på noe som ikke er truende, for eksempel ting som er plassert på en hylle eller viserne på en klokke som beveger seg, for å distrahere deg selv under et anfall.

La det gå over

Ikke prøv å kjempe mot et panikkanfall. Hvis du ikke klarer å stå imot, kan det bare øke angsten. Forviss deg i stedet om at anfallet ikke er farlig og at det vil gå over om en liten stund.

Ta i bruk avspenningsteknikker

Aktiviteter som dyp pusting, yoga og meditasjon kan styrke kroppens avspenningsrespons (det motsatte av stressresponsen du har når du får panikk). Dette kan være nyttig for å håndtere den konstante angsten for når neste panikkanfall kan komme. Aromaterapi eller massasje kan også være nyttig for å hjelpe deg med å slappe av.

Tren regelmessig

Trening senker nivået av kortisol, et hormon som kroppen utskiller i stressende situasjoner. Regelmessig mosjon senker dermed stressnivået og stimulerer også frigjøringen av det kjemiske stoffet serotonin, som forbedrer humøret. Voksne anbefales å trene minst to og en halv time aerob trening med moderat intensitet (for eksempel rask gange eller sykling) hver uke. Du kan også gjøre muskelstyrkende øvelser et par dager i uken. Men ta kontakt med legen din før du starter et treningsprogram hvis du ikke har trent på en stund.

Ha et sunt kosthold

Ustabile sukkernivåer, alkohol, koffein og røyking kan bidra til panikkanfall hos personer som er sårbare. Flere forskere har også funnet en sammenheng mellom mangel på visse vitaminer og mineraler som vitamin B12, D, kalsium og magnesium og angst. Så spis et sunt og balansert kosthold og unngå sentralstimulerende stoffer som sigaretter, alkohol og kaffe samt sukkerholdig drikke og mat.