Forstå søvnapné: Årsaker, symptomer og behandling

24/10/2023 12 min read

Har du noen gang blitt fortalt at du snorker høyt om natten? Eller føler du deg trøtt hele dagen selv om du får nok søvn om natten? Da er sjansen stor for at du lider av søvnapné. Ordet «apné» betyr bokstavelig talt «uten pust» på gresk, og denne søvnforstyrrelsen kan ha betydelige konsekvenser for helsen din både på kort og lang sikt.

Hva er søvnapné?

Søvnapné er en ganske vanlig søvnsykdom som innebærer at mennesker opplever overfladisk pust og/eller en periodisk blokkering av luftstrømmen under søvn. Disse blokkeringene kan vare fra noen få sekunder til noen få minutter og kan forekomme omtrent 30 ganger i timen, noe som gjør søvnapné til en potensielt farlig lidelse.

Søvnapné har blitt et betydelig helseproblem i nyere tid, og det anslås at millioner av mennesker lider av søvnapné. Og siden det er en lidelse som oppstår under søvn og vanligvis ikke vekker en person helt fra søvnen, blir en overveldende andel av søvnapnétilfellene ikke diagnostisert.

Hvorfor er søvnapné så farlig?

Søvnapné er en kronisk tilstand som kan få alvorlige konsekvenser for helsen din hvis den ikke diagnostiseres og behandles på riktig måte.

Forstyrret søvn og tretthet

Tenk deg konsekvensene av hyppige pustepauser under søvnen. For hver ufrivillig pustepause forsøker hjernen å vekke deg en kort stund, slik at du kan puste normalt igjen. Selv om du ikke våkner helt, kan dette skiftet i søvnmønsteret skje mange ganger i løpet av natten. Resultatet er betydelig forstyrret søvn. Søvnforstyrret pusting kan også forekomme midt i den dype søvnen (REM-søvn). Dette går ut over søvnkvaliteten, slik at du våkner trøtt og kan være overdrevent trøtt utover dagen.

Lavere oksygennivå og økt stressnivå

Som om ikke det er ille nok, kan hyppige pusteavbrudd forårsaket av søvnapné senke oksygennivået i blodet, noe som igjen utløser stresshormoner.

Høyere risiko for høyt blodtrykk, hjerteproblemer, diabetes og fedme

Disse stresshormonene øker i sin tur hjertefrekvensen og øker risikoen for hjerneslag, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, diabetes og overvekt. Søvnapné kan også føre til arytmi (uregelmessig hjerterytme) og gjøre deg mer utsatt for ulykker på jobb eller under bilkjøring.

Typer av søvnapné

Det finnes tre hovedtyper av søvnapné:

Obstruktiv søvnapné

Dette er den vanligste formen for søvnapné. Den oppstår når tungen begynner å hvile mot den bløte ganen, som deretter kollapser mot baksiden av halsen og blokkerer luftveiene. Og når du forsøker å puste gjennom blokkeringen, forårsaker det høye snorkelyder.

Sentral søvnapné

Ved sentral søvnapné er luftveiene ikke tilstoppet, men hjernen gir ikke de riktige signalene til musklene som er ansvarlige for å regulere pusten. Dette kan føre til at du ikke anstrenger deg for å puste i korte perioder i løpet av søvnen.

Kompleks søvnapné

Dette er en kombinasjon av obstruktiv og sentral søvnapné.

Årsaker til søvnapné

Den vanligste typen søvnapné – obstruktiv søvnapné – kjennetegnes ved at luftveiene blokkeres helt eller delvis under søvn. Dette kan skyldes flere faktorer:

Tunge- og svelgmuskulaturen slapper unormalt av når du sover.
Mandlene og tungen er for store i forhold til størrelsen på åpningen i luftrøret.
Formen på nakken og hodet kan ha ført til at luftveiene i halsen er trangere enn vanlig.
Du er overvektig eller fet, og ekstra fettvev har gjort luftrøret tykkere og trangere.

Sentral søvnapné skyldes hjernens manglende evne til å sende riktige signaler til musklene som styrer pusten. Det er ofte forbundet med medisinske problemer som f.eks:

Infeksjoner i hjernen eller problemer med hjernestammen.
Hjerteproblemer som for eksempel hjerneslag.
Degenerasjon av nakkesøylen.
Ekstrem fedme.

Narkotiske smertestillende midler kan også utløse sentral søvnapné.

Risikofaktorer for søvnapné

Søvnapné kan ramme hvem som helst i alle aldre, selv om det har vist seg å være mer vanlig i noen bestemte befolkningsgrupper, blant annet hos personer som:

er menn
Er overvektige eller fete.
er over 40 år gamle
Har en stor hals.
har et mindre kjevebein, store mandler og en stor tunge.
har tett nese på grunn av skjev neseskillevegg, bihuleproblemer eller allergi.
Har høyt blodtrykk og diabetes.
Røyker.
har søvnapné i familien.

Symptomer på søvnapné

Søvnapné har svært merkbare symptomer, men siden pasientene sover når de opplever disse symptomene, kan de være uvitende om dem i lang tid. Vanligvis er det et familiemedlem som først oppdager symptomene på søvnapné. De identifiserer følgende symptomer på søvnapné hos både menn og kvinner:

Høy og kronisk snorking, spesielt når du sover på ryggen. Personer med sentral søvnapné snorker imidlertid vanligvis ikke. Merk: Ikke alle som snorker, har søvnapné.
Gispende, kvelende eller snøftende lyder under søvn.
Pustepauser under søvn.
Overdreven døsighet på dagtid, selv etter å ha sovet mye om natten.
Våkner med hodepine eller munntørrhet.
Manglende evne til å konsentrere seg eller fokusere.
Munnpusting, utagerende atferd, hyperaktivitet og dårlige skoleprestasjoner hos barn.

Diagnostisering av søvnapné

Søvnapné kan ikke diagnostiseres ved det vanlige legebesøket, den årlige legeundersøkelsen eller gjennom blodprøver. Den eneste definitive diagnostiske testen for søvnapné er en søvnundersøkelse, også kalt polysomnogram.

Under en søvnstudie sover du hele natten i et søvnlaboratorium, og teknikere overvåker søvnmønsteret ditt, hjernebølgeaktiviteten, øyebevegelsene, respirasjonsfrekvensen og oksygennivået i blodet ved hjelp av sensorer festet til kroppen din. Disse sensorene vil også bidra til å måle apné-hypopné-indeksen din, som er antallet apnéer du opplever per time. Søvndata som samles inn i løpet av natten, vil deretter bli gjennomgått av en søvnspesialist som vil diagnostisere om du har søvnapné og hvor alvorlig den er.

Behandling av søvnapné

Når en søvnspesialist har stilt diagnosen søvnapné, er det viktig med riktig behandling. Søvnspesialisten vil utarbeide en behandlingsplan for deg basert på resultatene av søvnundersøkelsen.

Behandling av obstruktiv søvnapné

Målet med behandlingen er å sørge for at luftveiene ikke blir innsnevret under søvn, slik at du kan puste normalt om natten. Søvnapnébehandling kan omfatte livsstilsendringer, pustehjelpemidler, kirurgi og alternative/naturlige behandlingsformer. Behandlingen innebærer vanligvis ikke bruk av medisiner. Med riktig behandling vil du kunne håndtere tilstanden bedre og til og med minimere forekomsten. Alternativer som vekttap og kirurgi har også bidratt til å kurere tilstanden helt i noen tilfeller.

Gjør endringer i livsstilen din

Basert på resultatene av søvnundersøkelsen kan søvnspesialisten din anbefale følgende

Gå ned i vekt.
Slutte å røyke.
Redusere eller slutte å drikke alkohol.
Sov på siden med spesialdesignede puter.
Slutte å bruke sovemedisiner – beroligende midler, som kan gjøre det vanskeligere for halsen å holde seg åpen når du sover.
Bruk nesespray for å holde nesegangene åpne.
Bruk et tannkorreksjonsapparat om natten.

Disse endringene i de daglige vanene kan gi deg en mer avslappende natt, spesielt hvis du har mild obstruktiv søvnapné. Noen opplever til og med at det å sove på siden i stedet for på ryggen kan gi dem en avslappende natt.

Gå ned i vekt

Hvis du er overvektig og har obstruktiv søvnapné, anbefales det at du går ned i vekt. Sammenhengen mellom vektnedgang og bedring av symptomene på obstruktiv søvnapné er velkjent, og studier har vist at vektnedgang reduserer kollapsen av de øvre luftveiene. Selv et vekttap på rundt 10 % kan redusere alvorlighetsgraden av søvnapnéen med over 50 %. I noen tilfeller kan et betydelig vekttap til og med kurere søvnapné helt.

Trening av strupen

Forskning har også vist at øvelser som styrker halsmuskulaturen kan redusere symptomene på obstruktiv søvnapné betydelig (med ca. 39 %) og til og med redusere halsens omkrets. Disipliner som yoga har spesifikke øvelser som kan være nyttige. I Ujjayi-pusteteknikken innsnevres for eksempel halsen for å kontrollere luftstrømmen. I tillegg til å rense lungene og halsen, styrker dette også musklene i halsen.

Faktisk kan du til og med redusere symptomene på søvnapné ved å spille didgeridoo, et blåseinstrument fra Australia som kan trene halsmuskulaturen. Så hvis du alltid har hatt lyst til å lære deg å spille et instrument, kan du prøve didgeridoo og samtidig sove bedre!

Bruk av munnstykke

Dette er en spesialtilpasset anordning som passer rundt tennene dine og justerer kjeven og tungen slik at det blir mer plass i halsen og luftveiene kan holdes åpne om natten når du sover. legen din vil hjelpe deg med å finne en behagelig passform.

Bruk av pusteapparat

Den vanligste behandlingen for søvnapné er kontinuerlig overtrykk i luftveiene (CPAP). En CPAP-maskin består av en maske som bæres over nese og munn, og som forsiktig presser luft gjennom luftveiene for å holde dem åpne, slik at du ikke snorker. Lufttrykket kan justeres av legen din basert på hvor alvorlig apnéen din er.

En tørr nese/munn eller irritasjon av huden der masken sitter er vanlig når du bruker en kontinuerlig overtrykksmaskin. Men justeringer av masken eller maskinen kan bidra til å redusere disse bivirkningene. Denne behandlingen har vist seg å være ganske effektiv, men hvis du slutter å bruke maskinen regelmessig når du blir bedre, vil søvnapnéen komme tilbake.

Velge kirurgi

Kirurgisk inngrep er et alternativ som foreslås for personer med obstruktiv søvnapné, spesielt hvis det er forårsaket av en uvanlig fysisk egenskap som store mandler. En kirurg kan utføre et inngrep som kan utvide luftveiene ved å fjerne eller krympe ekstra vev fra halsen eller munnen eller ved å tilbakestille underkjeven.

Behandling av sentral søvnapné

Kontinuerlig positivt luftveistrykk har også vist seg å være nyttig for personer med sentral søvnapné. Siden sentral søvnapné noen ganger kan oppstå når du tar opioider eller sterke reseptbelagte legemidler, kan det å slutte med disse medisinene også bidra til å lindre tilstanden. Legen din kan også anbefale oksygentilskudd eller andre medisiner.

Naturlige midler og alternativ behandling av søvnapné

Noen alternative behandlingsformer er også kjent for å kunne hjelpe i behandlingen av søvnapné.

Akupunktur

Forskning har vist at akupunktur kan være effektivt i behandlingen av søvnapné ved å manipulere meridianpunkter i kroppen. Akupunktur har vist seg å kunne endre søvnmønsteret, spesielt REM-søvn, og gi en betydelig reduksjon i symptomene på obstruktiv søvnapné. Akupunktur antas å virke ved å øke serotoninnivået og påvirke det sympatiske nervesystemet.

Ayurveda

Den gamle indiske legekunsten ayurveda anser søvnapné som et resultat av ubalanse i kapha-energien i kroppen. Mat som smaker bittert, krydret mat, honning og linser sies å bidra til å regulere overskudd av kapha. Unngå søt og salt mat, brus, rødt kjøtt, frityrstekt mat og alkohol for å regulere kapha-energien. Urtepreparater som pippali, trikatu churna eller sitopaladi kan bidra til å regulere kapha når de tas med honning og ghee på tom mage.

Yoga

Hvis søvnapnéen skyldes overvekt, kan yoga være spesielt nyttig sammen med et sunt kosthold. Det har vist seg at selv et kort, men intenst yogaprogram (fem timer om dagen i seks dager) kan føre til endringer i kroppsmasseindeksen (BMI), redusere leptinnivået i serum og senke hofte- og midjemålet.

Meditasjon

Det finnes også bevis for at meditasjon kan bidra til å håndtere effekten av obstruktiv søvnapné. I en studie forbedret meditasjon prestasjonene på en psykomotorisk årvåkenhetsoppgave som måler oppmerksomhet og reaksjonsevne. Personer med søvnmangel viste en forbedring av prestasjonene etter å ha meditert. Interessant nok så det ut til at personer som mediterte over lengre tid, klarte seg med mindre søvn uten at prestasjonene ble dårligere.

Massasje

Ayurvedisk massasje kan bidra til å bekjempe søvnapné ved å normalisere energiflyten i kroppen, forbedre blodsirkulasjonen og fremme dyp avslapning og søvn. Abhyanga eller oljemassasje er en del av panchakarma-renseterapien som anbefales ved behandling av søvnapné. En Ayurveda-ekspert kan hjelpe deg med å sette opp en kur og veilede deg gjennom den.