Etiske spørsmål og utfordringer innen utvikling av kunstig intelligens

Kunstig intelligens (AI) er i ferd med å forandre bransjer og omforme måten vi lever, arbeider og samhandler på. Kunstig intelligens har et enormt potensial for å drive frem innovasjon og effektivitet i alt fra helsevesen og finans til transport og underholdning. Men den raske utviklingen av kunstig intelligens medfører også betydelige etiske utfordringer som må håndteres for å sikre en ansvarlig og rettferdig utvikling. Vi utforsker de viktigste etiske utfordringene i utviklingen av kunstig intelligens og gir innsikt i hvordan disse problemene kan håndteres.

Partiskhet og rettferdighet

En av de mest presserende etiske utfordringene i utviklingen av kunstig intelligens er spørsmålet om partiskhet. Kunstig intelligens-systemer trenes opp på store datasett, og hvis disse datasettene inneholder partisk informasjon, kan den kunstige intelligensen videreføre og til og med forsterke disse skjevhetene. Dette kan føre til urettferdige og diskriminerende resultater, særlig på sensitive områder som ansettelser, utlån og rettshåndhevelse.

Hvis det for eksempel finnes historiske skjevheter i opplæringsdataene, vil et kunstig intelligenssystem som er utviklet for ansettelser, favorisere noen demografiske grupper fremfor andre. Dette kan føre til at kvinner, minoriteter og personer fra andre underrepresenterte grupper kommer dårligere ut, noe som igjen fører til systematisert diskriminering.

Derfor må utviklerne sørge for varierte og representative datasett når de utvikler slike systemer. I tillegg er det viktig å understreke at metoder for å finne og korrigere skjevheter i en kunstig intelligens-modell er av stor betydning for å fremme rettferdighet og likebehandling i utviklede kunstig intelligens-systemer.

Åpenhet og ansvarlighet

I de fleste tilfeller blir beslutninger som tas av kunstig intelligens, tatt som i en «svart boks» og er uforklarlige. En slik situasjon er uønsket, særlig når kritiske beslutninger tas på så konstruktive områder som diagnostisering i helsevesenet, finansielle tjenester eller strafferettspleien. Brukere og interessenter må forstå hvordan kunstig intelligens-systemer kommer frem til sine konklusjoner for å kunne stole på og bruke disse teknologiene på en effektiv måte.

Å gjøre kunstig intelligens transparent betyr at kunstig intelligens-modeller må utformes slik at de er informative i forhold til hvordan beslutninger fattes. Forklarbar kunstig intelligens er et område der man er interessert i å gjøre kunstig intelligens’ beslutninger mer forståelige for mennesker, slik at brukerne kan inspisere og verifisere resonnementene som fører til et resultat.

Ansvarlighetsmekanismer er like viktig hvis kunstig intelligens-systemer forårsaker skade. Dette innebærer blant annet tydelige ansvarslinjer og god bruk av revisjons- og overvåkingspraksis for å sikre at kunstig intelligens-systemer drives på en etisk og ansvarlig måte.

Personvern og databeskyttelse

Kunstig intelligens-systemer kan bare være effektive hvis de bruker store mengder data. Hvordan dataene samles inn, lagres og brukes, vil imidlertid være et stort personvernproblem. Uautorisert tilgang til personopplysninger kan føre til brudd på personvernet, der sensitiv informasjon kan misbrukes. For eksempel kan systemer for kunstig intelligens som bruker overvåkning, krenke personvernet til den enkelte og dermed føre til misbruk.

I den forbindelse må utviklere innlemme sterke databeskyttelsestiltak gjennom kryptering og anonymisering. Kryptering gjør dataene tilgjengelige for de involverte partene, mens anonymisering fjerner personlige identifikatorer fra datasettene og beskytter dermed personvernet. Beskyttelse av enkeltpersoners personvernrettigheter vil også omfatte overholdelse av personvernforskrifter. I henhold til personvernforordningen skal for eksempel databeskyttelse på designstadiet dokumenteres for å bygge tillit hos brukerne og ikke ha noen juridiske konsekvenser.

Sikkerhetsrisiko

På grunn av kontradiktoriske angrep er teknologien utsatt for en rekke sikkerhetsrisikoer, og en av grunnene til dette er at det finnes ondsinnede aktører som har manipulert inngangsdata for å lure den kunstige intelligensen. Denne typen angrep vekker stor bekymring, særlig når det står mye på spill i systemene som kjører applikasjonene, for eksempel finansielle transaksjoner, cybersikkerhet og selvkjørende kjøretøy. For eksempel kan angrep på den kunstige intelligensen i et selvkjørende kjøretøy føre til at den feiltolker trafikksignaler, noe som kan føre til en ulykke.

Utviklere bør sørge for sikkerheten i utviklingen av kunstig intelligens ved å skape sterkere forsvarsverk mot kontradiktoriske angrep og kontinuerlig overvåke potensielle sårbarheter ved slike angrep. Utviklerne kan også samarbeide med cybersikkerhetseksperter, som kan hjelpe dem med å oppdage og redusere potensielle risikoer. Institusjonene kan også sørge for å ha en mer proaktiv tilnærming til sikkerhet, der det gjennomføres regelmessige revisjoner og penetrasjonstester for å sikre at systemer med kunstig intelligens er motstandsdyktige mot angrep.

Etisk bruk av kunstig intelligens

Etisk bruk av kunstig intelligens innebærer å ta i bruk alle disse kunstig intelligens-teknologiene og bruke dem til samfunnets beste, ikke til skade for samfunnet. Det innebærer blant annet å avstå fra å utvikle og ta i bruk kunstig intelligens-systemer som har ondsinnede formål, som autonome våpen eller overvåkingsverktøy som krenker menneskerettighetene. På samme måte som kunstig intelligens brukt til militære formål, for eksempel autonome droner, vil være et tveegget sverd med tanke på potensiell skade på grunn av feil og tap av menneskelig oversikt når kritiske beslutninger tas.

Etablering av etiske retningslinjer og rammeverk: Disse vil bidra til å vise vei for ansvarlig bruk av kunstig intelligens. Organisasjoner og myndigheter bør samarbeide om å utvikle lover som sikrer etisk utvikling og bruk av kunstig intelligens. Det kan dreie seg om alt fra å fastsette standarder for sikker og etisk utforming av systemer for kunstig intelligens til å sikre at kunstig intelligens-anvendelser er i tråd med disse verdiene og menneskerettighetene.

Innvirkning på sysselsettingen

Automatisering av kunstig intelligens kan fortrenge jobber i arbeidsmarkedet. Selv om den kan skape nye muligheter og øke produktiviteten, kan den også føre til tap av arbeidsplasser i visse sektorer. For eksempel kan automatisering basert på kunstig intelligens i sektorer som produksjon eller kundeservice føre til radikale reduksjoner i antallet mennesker som trengs for å utføre arbeidet, noe som kan føre til fortrengning av arbeidsplasser.

En mangefasettert tilnærming til effekten kunstig intelligens vil ha på sysselsettingen, bør ta hensyn til investeringer i utdannings- og opplæringsprogrammer for å gi arbeidstakerne relevante ferdigheter for en økonomi som drives av kunstig intelligens. Arbeidstakerne vil dra nytte av omskolering og kompetansehevingsprogrammer som gjør det mulig for dem å få en smidig overgang til nye roller som krever andre ferdigheter.

Miljøpåvirkning

Utviklingen og implementeringen av kunstig intelligens-systemer kan ha en betydelig innvirkning på miljøet, særlig når det gjelder energibruk i storskala datasentre og opplæringsprosesser for kunstig intelligens. En av de voksende bekymringene knyttet til kunstig intelligens-teknologier er deres karbonavtrykk. Opplæring av store kunstig intelligens-modeller krever for eksempel betydelig datakraft, som i sin tur bruker enorme mengder strøm, ofte fra ikke-fornybare kilder.

Utviklere bør utforme energieffektive algoritmer og maskinvare som kan redusere miljøpåvirkningen fra kunstig intelligens. Det kan også innebære å gjøre modellene for kunstig intelligens slanke, slik at behovet for regnekraft reduseres – det betyr også å gjøre datasentrene energieffektive. Dessuten vil bruk av fornybare energikilder i datasentrene redusere karbonfotavtrykket fra kunstig intelligens. Ved å gjøre bærekraft til kjernen i utviklingen av kunstig intelligens kan man altså minimere det økologiske avtrykket fra organisasjoner, men på en måte som er karakteristisk for kunstig intelligens-teknologier.

Etisk styring og regulering

Riktig styring og regulering må ta hensyn til de etiske utfordringene ved utviklingen av kunstig intelligens på en ansvarlig måte. Dette krever lover og forskrifter som bygger på åpenhet, ansvarlighet og rettferdighet i systemet for kunstig intelligens. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å utvikle felles regelverk, ettersom kunstig intelligens-teknologier har en global dimensjon.

Det finnes rapporter fra institusjoner som UNESCO og EU som arbeider med å utvikle rammeverk for etisk styring av kunstig intelligens, som har som mål å fastsette globale normer for å skape kunstig intelligens og beskytte kunstig intelligens-teknologi mot utvikling og anvendelse i strid med negative etiske normer og samfunnsverdier. Myndigheter og næringslivsaktører har en rolle å spille i et gjensidig avhengighetsforhold når det gjelder å skape reguleringsmiljøer som tar sikte på å øke innovasjonen og utvikle sikkerhetstiltak mot potensielle etiske risikoer.

Konklusjon

De etiske utfordringene i utviklingen av kunstig intelligens er komplekse og mangefasetterte, og krever en samordnet innsats fra utviklere, lovgivere og samfunnet som helhet. Det vil bli lagt stor vekt på spørsmål knyttet til partiskhet, åpenhet, personvern, sikkerhet og etisk bruk av kunstig intelligens på en slik måte at gjennombruddene innen kunstig intelligens til slutt blir tatt i bruk og brukt til størst mulig nytte og minst mulig skade for samfunnet. Å skape kunstig intelligens med omtanke er ikke bare et teknisk, men også et moralsk imperativ. Sammen kan vi forme en fremtid der kunstig intelligens fungerer som en godartet kraft som fremmer fremskritt samtidig som vi er tro mot etiske prinsipper.