Bivirkninger av antibiotika du bør kjenne til

Antibiotika er ofte livreddende for oss når ingenting annet virker. Dessverre er bruken av antibiotika ikke uten bivirkninger – noen av dem er alvorlige nok til at du bør være oppmerksom på dem. Litt kvalme eller reversibel misfarging av tennene er kanskje ikke så farlig, men det er langtidsvirkninger på immunforsvaret eller risikoen for å utvikle antibiotikaresistens.

Her er en oversikt over bivirkningene av antibiotikabruk og hva det som står med liten skrift på etikettene egentlig betyr for deg.

Problemer med fordøyelsessystemet

1 av 10 personer som tar antibiotika, opplever plager fra fordøyelsessystemet. Disse inkluderer kvalme, oppkast, diaré, fordøyelsesbesvær og oppblåsthet. Tap av matlyst kan være en annen bivirkning. Du kan også få en eller annen form for magesmerter. Vanligvis er slike bivirkninger milde og går over av seg selv når kuren er avsluttet. Hvis du opplever svært alvorlige former for disse problemene eller problemene vedvarer selv etter at du er ferdig med å ta antibiotika, må du kontakte legen din så snart som mulig.

Negativ innvirkning på immunforsvaret

Et problem med antibiotikabruk som har kommet i fokus de siste årene, er hvordan disse legemidlene påvirker balansen i tarmens mikrobiota. Immunforsvaret er svært avhengig av balansen mellom gode bakterier og sykdomsfremkallende mikrober. I en normal, sunn fordøyelseskanal eller tarm er de gode bakteriene i flertall, noe som gjør kroppen i stand til å bekjempe infeksjoner. Feilaktig eller langvarig bruk av antibiotika kan imidlertid forrykke denne balansen, drepe de gode bakteriene sammen med de dårlige og gjøre deg mer mottakelig for infeksjoner.

Økt risiko for metabolske forstyrrelser

Forskning har vist at sammensetningen av tarmfloraen spiller en avgjørende rolle for inflammatoriske og autoimmune lidelser. Derfor har eksponering for antibiotika blitt satt i sammenheng med metabolske forstyrrelser som fedme, diabetes og metabolsk syndrom. Den forstyrrede balansen i mikrobiotaen fører til kronisk lavgradig betennelse, noe som igjen har blitt koblet til overflødig fettakkumulering. Denne fedmen kan gradvis utvikle seg til et fullverdig metabolsk syndrom. Og hvis det skjer, øker risikoen for blant annet type 2-diabetes, fettleversykdom og hjerte- og karsykdommer.

Risiko for type 1-diabetes

Forekomsten av insulinavhengig type 1-diabetes i industrilandene har økt de siste tiårene. Forskere mener at det kan være en sammenheng mellom antibiotikabruk og denne autoimmune sykdommen. Separat forskning har også vist at selv om én enkelt antibiotikakur ikke økte risikoen for diabetes, økte risikoen for diabetes for visse antibiotika, inkludert penicillin, kinoloner, makrolider og cefalosporiner, når pasienten fikk to til fem slike kurer.

Gjærinfeksjoner i skjeden

På samme måte som antibiotika forstyrrer balansen i tarmfloraen, forstyrrer de også balansen i skjedefloraen. Dette kan føre til at visse sopparter som Candida albicans (som normalt bare finnes i svært små mengder i området) kan trives når det er færre «gode bakterier» å konkurrere med som følge av antibiotika. Dyreforsøk har påvist denne effekten. Derfor anbefaler helseeksperter at du tar Lactobacillus acidophilus-tabletter eller spiser yoghurt med levende kulturer når du er på antibiotikakur. Dette kan bidra til å opprettholde balansen mellom de gode bakteriene og kan hjelpe deg med å unngå gjærsoppinfeksjon.

Sår og blemmer i munnen

På samme måte som du får vaginale gjærinfeksjoner, kan du også få munnsår på grunn av trøske eller candidiasis. Munnsår eller blemmer kan også oppstå som følge av bruk av antibiotika. Noen medisiner, som amoxicillin, er ofte oppgitt å ha denne bivirkningen.

Misfarging av tenner

Bruk av tetracyklin og betalaktamantibiotika kan føre til misfarging av tenner. Hvis tetracyklin brukes når tennene er under utvikling, som hos spedbarn eller barn under 8 år, er misfargingen iboende og permanent. Det kan til og med påvirke en baby i livmoren i andre halvdel av svangerskapet. Ved bruk av betalaktam- og tetrasykliner på andre tidspunkter er misfargingen overfladisk, ytre og reversibel. Du kan få tennene profesjonelt rengjort eller pusse tennene forsiktig for å reversere misfargingen.

Allergier: Hudutslett, hoste, tungpustethet og pustevansker

Allergiske reaksjoner på antibiotika forekommer i ca. 1 av 15 tilfeller. Visse typer antibiotika, som cefalosporiner og penicillin, er de vanligste synderne. Hvis du får en allergisk reaksjon, kan du oppleve elveblest eller hevet hudutslett som kan være ganske kløende. Andre symptomer på allergi er tungpustethet eller hoste. Noen mennesker kan føle en tetthet i halsen som kan forstyrre pusten. Hvis dette blir alvorlig, må du skynde deg til sykehuset for å få medisinsk behandling. Hvordan vet du om reaksjonen din er alvorlig? Hvis du får en følelse av frykt eller redsel, plutselig blodtrykksfall, forvirring og svimmelhet, rask hjerterytme eller bevisstløshet, er det snakk om anafylaksi, en svært alvorlig allergisk reaksjon. For de fleste er imidlertid reaksjonene milde til moderate, og antihistaminer kan hjelpe mot bivirkningene.

Antibiotikaresistens

Overforbruk eller feil bruk av antibiotika kan føre til antibiotikaresistens, et problem som bekymrer det globale medisinske miljøet. Resultatet er antibiotikaresistente bakteriestammer som blir stadig vanskeligere og dyrere å drepe eller få bukt med, ettersom de er i stand til å motstå medisinens virkning eller redusere dens effektivitet. Det kan til og med føre til langvarig uførhet eller død.

Bivirkninger som er spesifikke for deg

I tillegg til disse generelle effektene av antibiotikabruk kan det være andre bivirkninger som påvirker noen av oss. For å finne ut hva disse bivirkningene er, bør du lese på etikettene eller finne ut mer om det spesifikke antibiotikumet du har fått forskrevet. For eksempel kan tetracykliner gjøre deg følsom for både naturlig og kunstig lys. Hvis dette skjer med deg, må du unngå for mye lyseksponering – spesielt sterkt lys.

Andre bivirkninger, som fluorokinolonindusert tendinopati (betennelse i senene), må undersøkes nærmere, ettersom noen mener at risikoen er ubetydelig, mens andre mener at det er en direkte sammenheng. Det finnes tilstrekkelige data som tyder på at det er behov for forsiktighet ved bruk av fluorokinolonantibiotika i en undergruppe av befolkningen. Derfor bør du sjekke om du er klarert for bruk ved å dele en fullstendig sykehistorie med legen som undersøker deg.

For å utelukke eventuelle legemiddelinteraksjoner med medisiner du allerede tar, bør du snakke med legen din før du tar antibiotika. De kan hemme virkningen av de andre medisinene eller hindre dem i å virke.