Behandling av trikotillomani (tvangsmessig avrivning av hår)

Vi har alle en eller annen gang følt trang til å rive ut håret i frustrasjon. Men visste du at det finnes en medisinsk tilstand som kalles trikotillomani, der nettopp dette skjer? Personer med denne tilstanden kan rive ut hår fra hodebunnen eller andre områder som øyevipper eller øyenbryn. Dette er en impulskontrollforstyrrelse, det vil si at personen ikke er i stand til å beherske impulsen til å rive ut håret. De opplever en intens trang til å gjøre det og føler en økende spenning helt til det er gjort. Etterpå opplever man som regel en følelse av lettelse. Omtrent 1-2 av 50 personer opplever trikotillomani på et eller annet tidspunkt i livet, og det er vanligere hos kvinner.

Trichotillomani starter vanligvis i sen barndom eller tidlig pubertet og kan utløses av stress eller depresjon. Denne kroppsfokuserte, repeterende atferden kan også ha fysiske konsekvenser som vevsskader og infeksjoner. Noen ganger får personer som river ut håret, også i seg håret. Dette kan føre til at det dannes hårballer i magen eller tarmene, og det kan være nødvendig med kirurgisk fjerning.

Her er en oversikt over hva som kan forårsake denne tilstanden og hvordan du kan håndtere den.

Hva forårsaker trikotillomani?

Vi vet ennå ikke hva som forårsaker trikotillomani, men eksperter har fremsatt visse teorier – det antas å være en form for avhengighet, en måte å lindre angst eller stress på, og i noen tilfeller en form for selvskading. Ettersom det er en form for tvangsatferd, mener noen eksperter at det er relatert til tvangslidelser. Det antas også at genetikk, hjernekjemi og hormonelle endringer spiller en rolle i denne lidelsen.

Hvordan gjenkjenner man trikotillomani?

Ofte kan personer med trikotillomani fornekte at de trekker ut håret fordi de føler seg flaue eller skammer seg. Det kan også være at de ikke er klar over at de trekker ut håret. I begge tilfeller er det noen få ledetråder som kan avsløre om en person har trikotillomani:

I tilfeller der personen ikke er klar over atferden sin, kan du spørre om vedkommende «leker» med håret, for eksempel vrir eller snurrer håret eller drar i endene. På denne måten kan man unngå direkte konfrontasjon. Det kan også være nyttig å forklare personen at noen ofte drar ut håret ubevisst mens de ser på TV, leser eller studerer. På denne måten føler ikke pasienten at han eller hun blir klandret.

Personer med trikotillomani har ofte andre lignende repeterende vaner med fokus på kroppen, som hudplukking, neglebiting eller leppebiting. Det kan være nyttig å se etter slike vaner.

Ved trikotillomani er det vanskelig å trekke ut hår, mens det er lettere å trekke ut hår ved en tilstand som alopecia areata, som fører til håravfall. En hårtrekkingstest kan avgjøre om håret er løst og bidra til å bekrefte denne medisinske tilstanden.

Naturlig forekommende hårtap har en tendens til å etterlate en glatt, skallet flate. Men ved trikotillomani kan du kanskje kjenne en stubb på områder der du nylig har trukket i håret. Du kan også finne avbrutte hårstrå av varierende lengde, og noen hårstrå kan være avbrutt midt på skaftet.

Trichotillomani i øyevippene er vanligvis knyttet til de øvre øyevippene. Undervippene, som er kortere, vanskeligere å få tak i og mer smertefulle å trekke ut, kan være intakte.

Hvordan overvinne trikotillomani?

Kognitiv atferdsterapi, en form for samtaleterapi, er den foretrukne behandlingen for trikotillomani. Noen leger kan foreskrive medisiner i tillegg til samtaleterapi. Kognitiv atferdsterapi fokuserer på å identifisere tanker og atferd som kan være problematiske, og å endre dem slik at du kan fungere bedre. Vaneomvendingstrening og omfattende atferdsbehandling er vanlige metoder i kognitiv atferdsterapi for å håndtere trikotillomani. Tillegg av tilnærminger som aksept- og forpliktelsesterapi og dialektisk atferdsterapi har vist seg å forbedre effekten av disse behandlingsformene.

Trening for å snu vaner

Trening for å snu vaner går ut på å hjelpe pasienten med å identifisere og fokusere på situasjoner der hårtrekking vanligvis forekommer. Dette kalles bevissthetstrening. Dette kombineres med trening i konkurrerende responser, der pasienten læres opp til å erstatte atferden med en annen respons som stopper hårtrekkingen. Det kan for eksempel være at personen trekker i håret når han eller hun kjeder seg eller ser på TV. Når pasienten er klar over dette, kan han/hun erstatte det med en annen handling når han/hun føler trang til å dra i håret. Personen kan for eksempel knytte hånden til en knyttneve eller stramme armmusklene for å «låse» armene slik at han eller hun ikke drar ut håret. En annen komponent i vaneomvendingstrening er sosial støtte, som innebærer at familie og venner gir positiv forsterkning når personen bruker en konkurrerende respons i stedet for å trekke i håret.

Helhetlig atferdsbehandling

Ifølge den helhetlige atferdsmodellen trekker i håret fordi det dekker et eller flere spesifikke behov. Det kan for eksempel hjelpe personen til å sovne, slappe av eller føle at han eller hun har oppnådd et mål. Etter at man har forstått hvorfor, hvordan og hvor en person trekker i håret, kan man utforme en intervensjon som dekker behovet som dekkes gjennom hårtrekking. Hvis det for eksempel er kløe som utløser hårtrekking, kan pasienten oppfordres til å bruke en kam for å lindre kløen, uten at fingertuppene berører hodebunnen. Eller hvis en person trekker i håret for å dempe bekymringstanker, kan vedkommende få opplæring i alternative måter å håndtere stress på.

Aksept- og forpliktelsesterapi

Aksept- og forpliktelsesterapi har som mål å bidra til økt aksept av trangen til å trekke ut håret uten å forsøke å fjerne den. I denne terapien oppmuntres pasienten til å oppleve negative følelser som fører til eller kommer etter hårtrekking, uten å dømme dem. Pasienten lærer at tanker, følelser og trang er midlertidige hendelser som han eller hun kan velge å ikke reagere på.

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi er en annen tilnærming som kan forbedre effekten av andre atferdsterapier. Den inneholder komponenter som mindfulness, emosjonsregulering og toleranse for stress. Mindfulness fokuserer på å leve i øyeblikket og oppleve opplevelser og følelser uten å dømme (et konsept hentet fra buddhismen). Emosjonsregulering går ut på å lære folk å håndtere følelser bedre uten å trekke seg i håret. Distresstoleranse fokuserer på å gjøre det mulig for en person å komme seg gjennom en kortvarig krise ved å akseptere at krisen er reell og forsøke å ikke gjøre ting verre ved å utvise negativ atferd (som å trekke i håret). Denne terapien kan omfatte teknikker som å visualisere en vellykket løsning på krisen, finne grunner til å være takknemlig, hjelpe noen andre, slappe av ved å puste dypt, lytte til musikk osv.

Støttegrupper

Når man hører om hva andre med denne lidelsen sliter med, vet man at man ikke er alene. Det kan også være en kilde til inspirasjon i ens egen kamp mot trikotillomani. Den emosjonelle støtten og fellesskapsfølelsen man får i en støttegruppe, kan være uvurderlig i kampen mot trichotillomani.

Alternative behandlingsformer å vurdere

Siden trikotillomani kan være relatert til tilstander som angst og tvangslidelser, kan det også være lurt å spørre legen din om alternative behandlingsformer som fungerer for disse tilstandene, kan være nyttige for deg. Du kan for eksempel prøve terapeutiske teknikker som hypnose, biofeedback og dyp pusting.

Trikotillomani hos barn

Trikotillomani utvikler seg vanligvis hos barn i alderen 11 til 15 år. Men det kan også forekomme tidligere – trikotillomani har til og med blitt rapportert hos barn helt ned i ettårsalderen. Ifølge ekspertene ligner hårtrekking hos svært små barn på aktiviteter som tommeltottsuging eller neglebiting, og enkel veiledning fra foreldrene kan hjelpe dem til å vokse av seg det. Små barn responderer også veldig godt på behandling, selv om foreldrene må styre behandlingsprosessen med veiledning fra en terapeut. Etter hvert som barna blir eldre, øker sjansene for å lykkes ved å la dem delta i utviklingen av strategier og intervensjonsteknikker.