Autisme: Hva fakta og den nyeste forskningen sier

Autisme er en utviklingsforstyrrelse. Autisme, også kjent som autismespekterforstyrrelse, er en livslang tilstand som ikke kan kureres, og som påvirker barnets evne til å kommunisere og sosialisere med omverdenen. De fleste symptomene begynner å vise seg i løpet av barnets to første leveår, men de tidlige varselsignalene kan vise seg allerede etter 6 måneder. Alvorlighetsgraden av tilstanden varierer fra barn til barn, men alle har de samme kjennetegnene på autisme. Tidlig oppdagelse og intervensjon kan hjelpe barnet til å utvikle ferdigheter for fremtiden, men hvis det går for lang tid uten tiltak, blir det vanskelig for barnet og foreldrene å håndtere tilstanden på egen hånd.

Ved seks måneders alder viser barn som utvikler autisme ingen tegn til smil eller andre varme uttrykk. Når barnet er rundt 9 måneder, viser det ingen tegn til kommunikasjon, som å svare på lyder og bevegelser. Når de er ett år gamle, reagerer de ikke på navnene sine, de pludrer ikke og bruker heller ikke gester som å peke, vinke eller strekke ut hånden. Når barnet er 16 måneder gammelt, kan det fortsatt ikke si noen ord og gjør ingen forsøk på å snakke. Når de er to år gamle, kan de ikke danne toordssetninger på egen hånd, og har en tendens til å gjenta eller herme etter det de hører rundt seg.

Etter hvert som barna blir eldre, øker symptomene på autisme og blir tydeligere for foreldre og jevnaldrende. Symptomene kan deles inn i fire kategorier – sosiale vansker, tale- og språkvansker, ikke-verbale kommunikasjonsvansker og tegn på manglende fleksibilitet. Mange autistiske barn har også repetitiv og begrenset atferd.

Sosiale vansker omfatter

Foretrekker ikke å bli tatt på, klemt eller holdt.
Leker ikke «late som-leker», engasjerer seg ikke i andre barn og bruker ikke leker på kreative måter.
Har problemer med å forstå følelser eller snakke om dem.
Virker fjern og uoppmerksom på andre mennesker og omgivelsene.
Ser ikke ut til å høre når andre snakker til ham.
Deler ikke ting med andre.

Språk- og talevansker inkluderer

Har problemer med å kommunisere behov eller ønsker.
Svarer på spørsmål ved å gjenta dem i stedet for å lytte til dem.
Forstår ikke enkle utsagn, instruksjoner og spørsmål.
Snakker i et unormalt toneleie, for eksempel med en merkelig tonehøyde eller rytme.
Bruker språket feil, eller kan referere til seg selv i tredje person.
Gjentar de samme ordene eller setningene om og om igjen uten å ha til hensikt å kommunisere.
Forstår ikke undertoner i språket, for eksempel ironi, humor og sarkasme.

Ikke-verbale kommunikasjonsvansker inkluderer

Bruker ansiktsuttrykk som ikke samsvarer med det han/hun sier.
Gjør svært få gester, og kan virke stiv og robotaktig.
Klossethet, unormal kroppsholdning og eksentriske bevegelser, som for eksempel å gå på tåspissene.
Unngår øyekontakt.
Forstår ikke andres ansiktsuttrykk, tonefall og gester.
Reagerer ikke på andres forsøk på å få oppmerksomhet.
Reagerer uvanlig på syn, lukter og lyder.

Tegn på manglende fleksibilitet

Må følge en fast rutine.
Kan reagere kraftig hvis det skjer en endring i rutinen.
Opptatt av smale interesseområder, ofte knyttet til tall og symboler.
Bruker lange perioder på å se på gjenstander som beveger seg, eller fokuserer på bare én del av en gjenstand.
Gjentar de samme handlingene om og om igjen.

Noen av de repeterende atferdene innebærer blant annet å baske med hendene, slikke seg på fingrene, slå hodet mot gjenstander, snurre rundt i en sirkel, gynge frem og tilbake, bevege fingrene foran øynene og banke på ørene.

Hva studier og forskning sier

Inntil nylig trodde man at autisme utelukkende var genetisk betinget, men stadig mer forskning viser at miljømessige og eksterne faktorer også spiller en rolle i utviklingen av autisme. Miljøet før fødselen ser også ut til å være en viktig faktor som kan føre til autisme. Miljøgifter som tungmetaller og plantevernmidler under svangerskapet, samt infeksjoner hos mor under svangerskapet, øker også risikofaktorene. Noen studier har vist at gravide som tar antidepressiva i første trimester av svangerskapet, har en korrelasjon med autistiske barn.

Ny forskning har vist at autistiske barn har en betydelig større hjerne og økt hjernevolum i spedbarnsalderen, noe som ble observert ved hjelp av MR-bilder i spedbarnets utvikling. I en studie heter det videre at denne typen hjerneaktivitet kan hjelpe forskere med å forutsi om et høyrisikobarn faktisk vil utvikle autisme i fremtiden. En gruppe på 148 spedbarn ble valgt ut basert på risikofaktorer. De som hadde et søsken med autisme, noe som økte barnets sjanse for selv å utvikle autisme, og de som ikke hadde autisme i familien. Forskerne var i stand til å forutsi ganske nøyaktig hvem som kom til å vise autismemarkører ved toårsalderen. Selv om denne studien hadde sine begrensninger, er den et første skritt i retning av å forutsi hvordan autisme kan oppstå, og hvilke faktorer som kan være involvert i utviklingen av tilstanden. Siden forskning er avgjørende for å forstå hvordan noen tilstander fungerer, er dette et skritt i riktig retning.